torsdag 23. juni 2016

Midnattsolshalvmaraton

En gang for lenge siden etter at jeg hadde løpt min første mil, Sentrumsløpet, på 50 minutter, fikk jeg lyst til å løpe andre løp, og meldte meg på et motbakkeløp kalt Rett til Værs. Fordi å løpe om kapp i bakker var jo gøy. Klart jeg tenkte på små bakker på et par meter, ikke 4 km på sti opp fjell som er så bratte det er umulig å løpe. Med andre ord det løpet var ikke for meg. Men det var med ei ung orienteringsløper der som løp opp det fjellet ganske raskt. Hun hadde en blogg der hun skrev om løping både bortover og oppover på, for meg, helt syke tider, men hun var av og til morsom, så jeg har fulgt den bloggen siden.

I vår en gang skrev hun at hun skulle løpe Midnight Sun Marathon i Tromsø, som jeg allerede var påmeldt på. Men ikke bare det, siden hun hadde vært skada en stund hadde hun satt seg et, for henne, beskjedent tidsmål på 1:40. Det samme målet som jeg hadde, og som jeg har forsøkt før og feilet, og feilet. Perfekt, da visste jeg hvilken rygg jeg skulle følge. Klart jeg følger henne på Strava også, så jeg kunne se at hun allerede løp lengre og raskere på trening enn meg, så enten var hun for beskjeden, eller jeg for overoptimistisk på egne vegne. Nevnte jeg tidligere feiling.

En gang i mai et sted i Gøteborg


Vel, det var ikke meg. Jeg klarte å komme under 1:40 allerede i mai i Göteborgsvarvet. Faktisk kom jeg helt ned på 1:38:35. Siri hadde også fin fremgang, men planen var fremdeles 1:40. Skulle jeg fremdeles følge henne? Ja, i hvert fall de første 5 kilometerne eller helst til vi er halvveis. Jeg starta sakte i Gøteborg også, men der ble jeg naturlig holdt igjen med bakker og tung løype. I Tromsø skulle det være flatt og lett å åpne for hardt. Nei, bedre å holde seg til planen. Følge en som kan starte rolig og løpe jevnt. 
Okei, skal vi komme til selve løpet.


Startområdet tidligere på dagen

 
Midnattsola var godt gjemt bak skyene. Det var vind og regn. Det var såpass kaldt at jeg valgte langermet og langbukse. Kroppen likte ikke overgangen fra varme Oslo og startet på en forkjølelse. Nesa har vært rennende noen timer, men ser ut til å ha tatt en pause, mens jeg er ute og løper. Med andre ord alt er tilrette for en ny pers.

Jeg stiller meg opp i det som skiltene sier er området for 1:30-1:45. Like før ser jeg en fyr med kamera som ligner på typen til Siri, Hallén. Å ja, Siri! Hvor er Siri? Ingen anelse. Ser henne ikke. For mange mennesker. Ser henne kanskje når vi begynner å løpe, og vi tynnes ut litt.

Eva Marie og Thomas gikk hardt ut fra start Foto: Stian Hallén

Starten går. Jeg ser Eva Marie et stykke foran meg. Hun skal også prøve seg på 1:40. Ser ikke ut som hun har tenkt å gå ut i rolig tempo. Hun der i lilla og rosa sokker er ikke det Siri? Er ikke helt sikker. Trodde hun var kortere. Dumt å henge på feil rygg. Spesielt en som løper for fort. Klokka sier 4:21 tempo. Dette er ingen rolig start, men alle løper vel litt fort i starten før man finner roer ned og finner tempoet sitt. Der står Hallén på fortauet, og hun i lilla setter opp tempoet og poserer for kameraet. Ok, det er Siri, men hvorfor løper hun så fort? Var ikke planen 4:44?


Siri i forgrunnen, mens jeg og Eva Marie er i bakgrunnen Foto: Stian Hallén

Siri roer litt ned. Klokka mi sier 4:32. Eva Marie fortsetter i høyere tempo og glir unna. Har lyst til å henge meg på, men holder meg til Siri. Jeg angrer på at jeg ikke kjørte kortermet. Er allerede gjennomvåt av svette.

Første drikkestasjon. Jeg tar i mot drikke. Siri løper rett forbi. Jeg stanser ikke. Ta tre slurker, og resten på hodet! Nei, dropper hodet. For kaldt for det nå. Klarer å holde meg nær Siri. Tar igjen løpere hele tiden. Muligens maratonløpere. Prøver å løpe utenfor asfalten når det er mulig. 





Hvor ble det av Siri? Ser henne ikke lenger. Løp jeg fra henne? Titter på klokken. Det går fremdeles for fort. Der borte står Hallén. Hvordan har han klart å komme seg helt ut hit?
"Hallo" "Bra rygg!" Ok bra, Siri er rett bak meg. Men hvordan utnytter jeg hennes evne til å løpe jevnt hvis det er jeg som fører?

Neida, har ikke løpt fra Siri. Foto: Stian Hallén


Det kommer en gjeng bakfra både på høyre og venstre side. Får holde linjen min en stund til de er forbi. Siri henger seg heller ikke på den gjengen. En mann med ryggsekk kommer inn fra høyre, og legger seg foran og bremser. Ok, da får jeg løpe forbi deg da.

Neste drikkestasjon tar i mot vann og en banan. Siri springer forbi igjen. Min tur å holde rygg, mens jeg prøver å spise bananen. Går overraskende greit. Mannen med ryggsekk ligger først og bremser. Ferdig med bananen. Løper utenfor asfalten og springer forbi. 

Mange motgående løpere nå. Ikke langt til snupunktet. Der springer mannen med ryggsekk forbi meg igjen, og igjen legger han seg inn foran og bremser ned. Puster jeg veldig tungt eller noe? Løper forbi igjen og øker tempoet litt for å se om jeg blir kvitt han. 

Hei, der er Thomas i motgående. Visste ikke at han var med. Han har blitt veldig rask. Fremdeles litt igjen til vi snur. Der kommer Eva Marie mot meg. Fremdeles litt igjen. Der er snuplassen 180 grader rundt et lite skilt . Ups, nå har jeg løpt fra Siri. Men hun er ikke lenger bak at hun kan være i ryggen ved neste drikkestasjon. Det er også mulig jeg sprekker. På tide å vende blikket fremover, og begynne å jakte på Eva Marie. Det er ikke så stor avstand.


Et eller annet sted der fremme er Eva Marie

Jeg plukker langsom rygg etter rygg. En dame løper opp på siden av meg. Løper ikke forbi. Vi blir springende side om side. Det skaper problem. Vi er i ferd med å ta igjen en ny rygg. Det er ikke mulig å passere på høyre side. Enten må jeg bremse opp og legge meg bak henne, eller så må jeg øke farten å smette foran. Prøver det siste. Beina klarte fint tempoøkningen, men jeg roer ned igjen, da jeg har passert. Kan ikke spurte ennå. Damen springer opp på siden igjen. Vil visst ligge der.

Tar snart igjen Eva Marie. Det gikk raskere enn jeg trodde. Kommer opp på siden av henne. Hun er i godt humør. "Jeg tar ryggen din"
Haha. Burde kanskje ikke ledd. Løper videre. Hva gjør jeg nå?
Vel, vi har jo Thomas. Starter jakten på han.
Damen ved siden av øker farten, og springer fra meg. Jeg titter på klokka. Nei, dette tempoet for holde. Ligger an til sluttid på 1:35. 

Føler meg sterk. Tar igjen folk hele tiden. Det er muligens maratonløpere, men det føles som de står stille når jeg løper forbi. Fem kilometer igjen. Får meg drikke. Tre slurker, og så over hodet. Det føltes faktisk godt. Nå tør jeg øke tempoet. Kan ikke huske nedoverbakker på første halvdel, men det er flere motbakker på tilbakeveien. Merker at pulsen begynner å øke nå. Føler ikke meg så bra.  Føles det verre på mandagsbakkene? Ja, mye verre. Da fortsetter vi i samme tempo.

Siste vannstasjon. To funksjonærer, men bare ett glass. Løperen foran meg vil ha det. Jeg vinker ivrig. Ingen tar hintet om å snu seg å plukke opp et glass til. Løperen foran meg tar glasset. Jeg kan ikke stoppe. Får klare meg uten vann. Mindre enn to kilometer igjen.
Er det Thomas der fremme? Nei, det var det ikke

En mann kommer inn i løypen fra siden. Måtte han gjøre fra seg i hagen? Eller er det en juksemaker som har tatt seg en snarvei? Slår ikke meg uansett. Han prøvde men klarte ikke å henge på. 

Hvor er målet? 270m igjen ifølge klokka *Burde sett mål nå. Det er bare å fortsette å løpe til jeg over linja. Men tempoet er over 4. Skal presse meg under.

Endelig er jeg på oppløpet. I Tromsø kan de virkelig heie.  For et driv roper noen. Tror de mener meg. Ser klokka over mållinjen  1:34:30 - 31 - 32 - 33 Pokker så fort de sekundene går, eller så tregt beina løper. Inne til 1:34:43 Ny pers! 


Målområdet tidligere på dagen
Blir pakket inn varmefolie, og får i meg drikke og en banan, så går jeg og ser på innspurten. Siri så ganske uanstrengt ut der hun løp inn på 1:37:39. Noen minutter senere kommer Eva Marie inn like over 1:40, men fremdeles ny pers. Thomas slo meg med 4 sekunder.




Jeg fulgte vel egentlig planen. Henge på Siri første halvdel, og så løpe i fra på siste. Det var bare litt høyere tempo enn planlagt.

Tusen takk til Siri Vilberg og Stian Hallén for utlån av bilder.

    



1) Merket ikke at gpsen ble forvirra på snupunktet (da hadde jeg plutselig tempo på 3:00 ifølge loggen), men det var antagelig over 600 meter igjen siden jeg ifølge klokka løp 21,4 km

tirsdag 21. juni 2016

Mandagsbakker i medvind (og litt regn)

Med varseltrekant for store nedbørbygger kjente jeg på en spenning når jeg kom kjørende inn på parkeringsplassen på Smestad. Ville dette bli den første mandagen jeg skulle løpe opp Tryvann alene? Ville andre campere trosse været og løpe til fordel for å sitte varmt og tørt inne og se Wales - England?

Et par minutter før åtte kom Rolf syklende inn, og ikke lenge etter satt vi kursen mot Gressbanen. På veien plukket vi opp tre campere til og var klar for en god økt med 5/2-intervaller.


Det ble en dag med høy hastighet med god medvind, og vi kom langt opp på det femte draget, og det gjenstod kun en kort sjarmøretappe. Gressbanen - Frognerseteren tok 31 min og 27 sekunder.


 Til tross for litt regn var humøret på topp!

Tett tåke og regn preget turen.

På vei ned skiltes vi i tåken, med en på bane, to i skogen og to langs veien.
Håper vi sees på neste trening!


Dersom du skriver treningsrapport, her er lenken til egenregistrering av treninga



     

torsdag 16. juni 2016

Han snille tok den grusomme

Etter en lang rekke dager med sol, regnet det lenge på Onsdag. Men det var opphold da vi holdt på i Frognerparken. Ikke virket bakken våt heller.  Det er en grunn til at det er bålforbud

Vemund var kveldens eminente trener. Han overrasket med kveldens opplegg "Enkel,  dobbel", sa han og der vi trodde det skulle komme en enkel til kom det istedenfor en trippel. Etterpå kom det jammen en trippel til. Heldigvis skulle vi ned på en dobbel etterpå, og så avslutte med en enkel. Altså løp vi en stor pyramide, eller den grusomme, som jeg kaller den. Men det finnes verre varianter. Noen foreslo 12 runder. Etter første trippelen snudde vi retning og løp motsatt vei. Noen protesterer alltid på det, men det er fint for beina å variere litt.  Det burde også være like langt begge retninger, men i følge klokka bruker jeg alltid litt mer tid i motsatt retning.

Litt uvant var det å løpe forbi Emir i går, men det var fordi han var fornuftig og tok det rolig i går. Han fant nemlig ut på tirsdag at han skulle løpe Nordmarka Skogsmaraton på lørdag. Det blir maratondebut med fem dagers forberedelse. 
Om du ikke skal løpe selv, kan du jo legge lørdagsturen innover Nordmarka og heie på Emir og Marit og andre campere. Hvis det er noen som er i Nordens Paris på lørdagskvelden må dere gjerne heie på oss som løper der.

For dere som ikke løper løp på lørdag så er det langtur i Maridalen. Start fra BI/Nydalen T-banestasjon kl. 10. 





Dersom du var med i kveld, her er lenken til egenregistrering av treninga






onsdag 15. juni 2016

Ultrabirken 60km 2016

Ultrabirken er desidert det lengste og tøffeste løpet jeg har vært med på. I månedene før løpet hadde jeg slitt mye med skader i begge knær (løperkne i det ene og muskleskade i det andre) så jeg var spent på om dette lang-løpet ville gjøre at skadene kom tilbake. Heldigvis fikk vi perfekt løpevær og løpet ble for min del tilslutt en veldig positiv opplevelse.

Vekkerklokken sto på 0500 på selve løpsdagen. Jeg og løpskompanjong Silja prøvde begge å legge oss til forsvarlig tid kvelden før, men løpsnervene hadde nok truffet oss begge for ingen av oss følte seg spesielt uthvilt når klokken ringte. Sekkene vi skulle løpe med hadde vi forberedt kvelden før, vi hadde også laget kjøleskapsgrøt så vi slapp å bruke tid på annet enn å spise og kle på oss. Sekkene hadde vi fylt med refleksvest, ekstra jakke, gels, barer, nøttemix, sjokolade, «koffeinbjørner» og drikke. I tillegg hadde vi med litt papir, smertestillende og plaster i tilfelle uhell.
 
I bussen på vei opp til start

Bussen fra Håkons Hall og opp til start gikk kl. 0630. Sekkene føltes tunge på gåturen opp mot bussen og som vanlig før store løp, følte vi nok begge på nervene. «Hvorfor gidder dere løpe så langt?» er spørsmålet de fleste har spurt oss i oppkjøring mot løpet, det samme spørsmålet stilte jeg meg selv også nå som dagen endelig var kommet. Vel oppe på startområde på Sjusjøen gjorde vi siste forberedelser (levere inn ekstra sko og klær til drop-points underveis og sjekket at vi hadde med alt vi trengte) før vi stilte oss i kø for å vente på startskuddet.
 
Gleder oss litt, gruer oss mest :)

Løpet begynte hardt, rett inn i motbakker og opp mot Lunkefjell før det flatet ut med kuppert fjellterreng. De første 2 milene kjentes alt veldig bra. Vi hadde god flyt, været var lett overskyet med små glimt av sol og humøret var på topp. Da vi kom til den andre drikkestasjonen på Midtbekken var beina fortsatt lette og jeg kjente ingenting til min tidligere skader. Etter et parti med relativt flatt terreng, kom vi til et stykke med mye store steiner. Jeg tenkte ikke at dette var et spesielt vanskelig parti, men det gjorde tydeligvis beina mine. For før jeg visste ordet av det, så kunne kjenne kroppen i fritt fall mot bakken. Jeg falt. Hardt. Jeg klarte å ta meg godt imot med hendene så jeg unngikk skader på kroppen men det venstre låret mitt falt hardt inn i en stor stein. I det øyeblikket så kjentes det ut som om låret mitt knakk i to. Jeg karret meg opp på beina igjen, Silja ropte at jeg bare møte løpe videre så jeg ikke stivnet. Jeg bet tennene sammen og fortsatte og løpe, det var fryktelig vondt – men jeg kunne jo ikke gi meg etter bare 25km!
De neste to milene var egentlig bare vondt. Vi begynte alle å kjenne kilometerne i beina og løypa føles ut som en stor oppoverbakke. Spesielt veien opp Neveltoppen etter matstasjon på Pellestova virket lang som et vondt år. Der måtte vi rett og slett gå hele veien opp. Jeg tenkte flere ganger at jeg kanskje burde bryte pga. skaden i låret, det kjentes ikke bra å løpe på. Men heldigvis hadde jeg selskap av Silja og løpevenninne Veslemøy som pushet meg videre. Vi klarte å holde en god fart til tross, og når vi hadde passert 4 mil kjente jeg at kreftene kom litt tilbake. Til og med 3km løping i tung myr stoppet oss ikke, nå var det bare å sluke kilometerne frem mot mål! De siste 12 km kom vi inn på Birken-traseen, dvs. inn i løypa til de som løp Birkebeinerløpet (21km). Å løpe side om side med flere løpere ga ny motivasjon, spesielt å se at de som bare hadde løpt 10 km virket minst like slitne som oss. Jeg følte meg som en superkvinne i et lite øyeblikk! Det venstre beinet var ikke like vondt lenger, kanskje mest fordi at nå verket hele kroppen og det var umulig å kjenne etter hvor det var mest vondt. De siste 2-3 km var tunge men det var bare å holde ut siste strekket. Når vi hadde 1 km igjen og kunne se Håkons Hall og mål kjente jeg gleden og stoltheten bruse. Vi hadde klart det! Når jeg så kjentfolk vinke oss inn på stadion med heiarop så var det nesten som jeg fikk tårer i øynene. De siste 10 meterne tok vi tre jentene hverandre i hendene og dro hverandre over målstreken. Alle fikk eksakt samme tid; 7.25.57.
 
På vei inn til mål

 
Så fort vi var over målstreken og stoppet å løpe, så stivnet selvfølgelig hele kroppen og smerten i låret kom tilbake for fullt. Jeg klarer fortsatt ikke å gå ordentlig på beinet nå 4 dager etter men jeg må si at det var verdt det. Hele opplevelsen ga merkelig nok mersmak, så jeg skal ikke se bort ifra at jeg prøver meg på flere ultraløp i fremtiden.

 
 

Klar for intervaller i regnet?

Forrige onsdag hadde vi en varm og klam 12 runders fantastisk intervalløkt i Frognerparken. Jeg tror jeg telte 25 som var med?

Vi kjørte en variant med variasjon over et gitt tema, kan du si. Flere skulle løpe langløp helga etter, dermed ble det flest lange runder.

Vi kjørte: Dobbel- enkel- dobbel 
SNU
Dobbel-enkel-dobbel
Enkel-enkel

Det føltes hardt og raskt på en gang,med den varmen som har vært, og jeg endte selv med snarveier. Nå håper jeg på bedre tider med mindre eksamenslesing og mer trening.
Om du var med, må du registrere deg her. 

Nye muligheter for intervaller blir det altså i kveld, men da er det nok litt våtere enn sist.
 
     


tirsdag 14. juni 2016

I skyggen av fotball-EM

Trodde du alle ville sitte hjemme og se på fotball-EM. Neida, denne mandagen kom det faktisk flere enn forrige gang. Ikke at det er noe å sitte hjem for klokken åtte. UEFA har tilpasset skjemaet sitt til våre treningstider, så det går ingen kamper mellom åtte og ni. Vi var tretten mennesker og en hund i går. Det var til og med flere som hadde tenkt å løpe maraton på lørdag. Emir ønsket tre minutters intervaller, og det var ingen som hadde sterke motforestillinger, så mannen med blyvesten fikk ønsket innvilget. 

Til tross for varmen gikk det litt raskere enn forrige gang vi kjørte tre minutters. Det ble ni intervaller denne gangen også, med et litt lengre siste drag. Men vi var forbi tjernet da vi startet. Nedover igjen gikk det fort også. Jeg så de svingte inn i skogen foran meg, og siden så jeg ikke noe mer til de andre. Bård og jeg slo t-banen ned til Midstuen, så jeg tror ikke vi sprang så sakte.

Dersom du var med i går, her er lenken til egenregistrering av treninga
    

 

søndag 12. juni 2016

Sommeren tar ikke slutt

Det var en nydelig sommerdag i Oslo. Bare tre campere ble med ut til Fornebu på lørdag, men vi hadde en fin tur uansett. Det var tydeligvis en konkurranse på gang for kajakker.  Vi så veldig mange kajakker på turen. Helt ut til Storhukøyodden sprang vi. 



Dette var første tur på langturkalenderen i sommer. Neste lørdag blir det Maridalen. To av tre som var med i går, skal til Tromsø den helgen, så vi håper noen andre møter opp neste helg. 

 Dersom du var med i går, her er lenken til egenregistrering av treninga
    



 

fredag 10. juni 2016

Langtidsplan for langturer

Sommeren er her, ferien står for døren og det er løpskonkurranser mange helger. Derfor tenkte vi det kunne være smart med en smule langtidsplanlegging. Da kan du planlegge (eventuelt tilpasse) ferier, konkurranser og andre aktiviteter ettersom hvilke langturer du absolutt ikke vil gå glipp av. 

Som med det meste av langtidsplanlegging, er ikke alle detaljer på plass ennå. Send gjerne ønsker om ruter eller områder du synes vi bør prøve ut. Her er planene så langt:

11. juni: fra Skøyen mot Fornebu/Storøyodden. Start fra Skøyen stasjon kl. 10. Ca. 15 km
18. juni: Rundt Maridalsvannet. Start fra BI/Nydalen T-banestasjon kl. 10. Ca. 17 km
25. juni: Østmarka. Elvvåga, Nøklevann og Lutvann ca 15-20 km på grusvei og sti. Start fra Haugerud T kl 10.
2. juli: Frognerparken - Bogstadvannet t/r. Vi starter fra "onsdagsstedet" i Frognerparken kl. 10. Ca. 20 km
9. juli: Sognsvann-Kikut t/r. ca. 35 km. Oppmøte ved bommen på Sognsvann kl. 11
30. juli: Skøyen- Høvikodden (Henie-Onstad) - Skøyen Start fra Skøyen stasjon kl. 10. Ca. 20 km. Gjensyn med asfalt for de som har vært ut av byen i sommer.
6. august: Lillomarka. Mer info kommer.
13. august: Stryken-Sognsvann. Vi følger løypen til Nordmarkstravern. Ca. 30 km. Mer info kommer
20. august: Frognerseteren-Skjennungstua-Ullevålseter-Sognsvann. Ca 17 km. Oppmøte ved bommen v/parkeringen bak Sportsstua

Det blir altså noen kjente og noen nye ruter. Vi prøver oss også på noen lengre varianter - gi gjerne tilbakemelding på om dette er av interesse.

Til dere som skal være i Oslo i midten av juli: det blir lørdagslangturer da også. Planene er bare ikke helt lagt ennå.





tirsdag 7. juni 2016

Opplading til EM

Første mandag i juni og bare halvparten av de som var med forrige gang kom tilbake. Kanskje var det noen som fulgte med på Facebook, og tenkte det ikke ble noe av da ingen meldte at de kom. Tror ikke det er noen fare for å løpe alene på mandager i sommer. Det kommer alltid noen. Denne mandagen var det ni stykker, og en av dem var ny. Jeg vet det har vært med folk som tidligere har vært på landslagnivå, men så vidt jeg vet er dette første gang det kommer noen skal representere Norge i løpet av sesongen. Ninette er tatt ut til EM i 24-timers løp i oktober.

Jeg vet ikke om det besøket inspirerte, men det gikk fort der fremme, og for så vidt gikk det fort for hele gruppen for det ble et kort sjette intervall. Emir sa etterpå at det føltes seig i dag. Det kunne man ikke se bakfra, og jeg tror ikke det virket slik for den stakkars syklisten heller. På siste etappe lå det en syklist med dyrt utstyr foran Emir, men førstemann til bommen var den barbeinte løperen.  



Hurra over halvveis. Foto: Karin
 

Ellers merket vi at det var Trappeløp i går. Det kom flere jenter nedover med startnummer på brystet. Flere av dem heiet på oss på vei oppover. Dessverre hadde vi ikke på oss refleksvester med reklame om Treningscamp, så det var nok ingen av dem som fikk med seg hvem vi var.  Hvis det er det noen som lager slike vester med trykk på og kan gi oss et godt tilbud, så ta gjerne kontakt med meg.

Kommer du neste mandag? Du trenger verken å være landslagsutøver eller spesielt sprek for å være med på mandagsbakkene. Vi tar i mot alle. 

Dersom du skriver treningsrapport, her er lenken til egenregistrering av treninga

 

Camplivet

Loading...

Campens gruppe på endomondo

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...