Lørdag og langtur! Jeg inviterte til lørdagsløping for noen dager siden, men bare Øystein var tøff nok til å slenge seg med. For tøff, det må du visst være hvis du skal komme deg helskinnet gjennom noen timer med fysisk aktivitet i marka en vanlig sommerdag.
Det er flere grunner til det:
1. Motbakker. Marka er full av de - også i helgene. Fører til mye smerte og lite motivasjon.
2. Sola. Steker og baker og får deg til å drømme om holkeføre og ti minus (jada, jeg vet, den norske sommeren er uansett så kort at vi som er dumme nok til å løpe i varmen har NULL rett til å klage. Så dette er ikke ment som klaging, det er faktaopplysninger om været)
3. Huggorm. Jepp, du leste rett. Pinglene Øystein og jeg, som begge er livredde for slanger, møtte faktisk på et lite beist av en huggorm i dag. Heldigvis ble vi advart av en fyr på sykkel som var på vei opp der vi løp nedover; «det ligger en huggorm til venstre borti veien her». Men det gjorde på en måte situasjonen verre. Begge begynte å gå mens vi kikket rundt oss. Mente han til venstre for seg eller venstre for oss? Hvor stor er den? Kommer den til å ligge i veien eller i grøfta? Tenk om det er flere enn én? Øystein fikk øye på krypet først. Ikke spesielt stor, men like fullt en huggorm. Levende, tror vi. Motbydelig skapning uansett. Jeg fikk meg ikke til å ta bilde av den, men alle vet vel hvordan en huggorm ser ut. Vi så den på vei ned fra Ullevålseter til Sognsvann, vi løp vestsida. Dere er herved advart!
(men det skal sies at både Øystein og jeg takla opptrinnet veldig bra. Ingen tårer, ingen hysteriske anfall. Bare enkelte innslag av paranoia under resten av løpeturen)
Oppsummert: Flott tur. Ikke den helt store innsatsen fra meg, til det var det for varmt, men hyggelig med en langtur der man kan prate og løpe en ny rute. For vi holdt oss ikke helt til den forhåndsannonserte løypa, men endte med å ta av fra Hammeren og løpe opp til Ullevålseter og deretter nedover mot Sognsvann, Rikshospitalet, Blinderen, Majorstua. 21 kilometer til sammen!
Turen endte med at vi løp til Rimi, kjøpte iskald Olden og kjølte oss ned i skyggen. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!
Det er flere grunner til det:
1. Motbakker. Marka er full av de - også i helgene. Fører til mye smerte og lite motivasjon.
2. Sola. Steker og baker og får deg til å drømme om holkeføre og ti minus (jada, jeg vet, den norske sommeren er uansett så kort at vi som er dumme nok til å løpe i varmen har NULL rett til å klage. Så dette er ikke ment som klaging, det er faktaopplysninger om været)
3. Huggorm. Jepp, du leste rett. Pinglene Øystein og jeg, som begge er livredde for slanger, møtte faktisk på et lite beist av en huggorm i dag. Heldigvis ble vi advart av en fyr på sykkel som var på vei opp der vi løp nedover; «det ligger en huggorm til venstre borti veien her». Men det gjorde på en måte situasjonen verre. Begge begynte å gå mens vi kikket rundt oss. Mente han til venstre for seg eller venstre for oss? Hvor stor er den? Kommer den til å ligge i veien eller i grøfta? Tenk om det er flere enn én? Øystein fikk øye på krypet først. Ikke spesielt stor, men like fullt en huggorm. Levende, tror vi. Motbydelig skapning uansett. Jeg fikk meg ikke til å ta bilde av den, men alle vet vel hvordan en huggorm ser ut. Vi så den på vei ned fra Ullevålseter til Sognsvann, vi løp vestsida. Dere er herved advart!
(men det skal sies at både Øystein og jeg takla opptrinnet veldig bra. Ingen tårer, ingen hysteriske anfall. Bare enkelte innslag av paranoia under resten av løpeturen)
.JPG) |
| Øystein og en langt hyggeligere representant fra dyreriket enn den vi skulle treffe på noen kilometer senere. |
 |
| Ruta slik den ser ut når jeg laster den opp med Garmin. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar