Foreløpig merker vi ikke noe særlig til ferien på mandagsøktene. Mange er veldig trofaste, og kommer selv om de løp langt i helga eller akkurat har kommet hjem fra kontoret eller ferietur. I kveld var nok været det som gjorde folk mest usikre på om de skulle stille eller ikke, men vi var i hvert fall fem stykker som nådde toppen i den trykkende varmen og tåka. Bildebevis:
Jeg har forklart opplegget på mandagene mange ganger før, men tar det gjerne en gang til (det kan jo være du er innom denne bloggen for første gang, og ikke aner hva vi babler om når vi skriver «mandagsbakker»):
Vi møtes ved Bakkekroa på Smestad klokka 20, og varmer opp ved å løpe til Gressbanen. Dette tar vel en 11-12 minutter og turen er omtrent 1,7 km. Så begynner moroa: Bakkeintervaller fra Gressbanen til Tryvannstårnet. Vi løper i fem minutter, pause i to. Vi har seks intervaller, og den siste biten blir ofte litt lenger enn fem minutter. Men da er det bare å kjøre på, du skal helt til topps og helt fram til bommen!
Etterpå løper vi ned, som oftest i skogen (på grusvei). Det er også mulig å løpe på asfalten, eller ta banen hjem. Hvis du løper både opp og ned, får du 15 kilometer i beina. Ikke verst på en mandag!
Anne løp asfalten tilbake i kveld, mens vi andre koste oss på grus i skauen. Øystein og jeg fant felles trøst i felles skjebne: Skikkelig slangefobi. Det viser seg at begge er livredde for å se eller løpe på en orm i skogen. Da Øystein fortalte at han så tre buormer på sin forrige langtur fra Sognsvann, ble liksom alle pinner og kvister på veien foran meg potensielle pytonslanger. Måtte jeg aldri møte på en sånn skapning - verken på løpetur eller ellers. Og det gjelder for både huggorm, buorm og pyton!
Onsdag er det ny økt i Frognerparken, jeg kommer. Håper å se deg der!
.JPG) |
| Anne, Øystein, Claus, Karin og jeg. |
Vi møtes ved Bakkekroa på Smestad klokka 20, og varmer opp ved å løpe til Gressbanen. Dette tar vel en 11-12 minutter og turen er omtrent 1,7 km. Så begynner moroa: Bakkeintervaller fra Gressbanen til Tryvannstårnet. Vi løper i fem minutter, pause i to. Vi har seks intervaller, og den siste biten blir ofte litt lenger enn fem minutter. Men da er det bare å kjøre på, du skal helt til topps og helt fram til bommen!
Etterpå løper vi ned, som oftest i skogen (på grusvei). Det er også mulig å løpe på asfalten, eller ta banen hjem. Hvis du løper både opp og ned, får du 15 kilometer i beina. Ikke verst på en mandag!
Anne løp asfalten tilbake i kveld, mens vi andre koste oss på grus i skauen. Øystein og jeg fant felles trøst i felles skjebne: Skikkelig slangefobi. Det viser seg at begge er livredde for å se eller løpe på en orm i skogen. Da Øystein fortalte at han så tre buormer på sin forrige langtur fra Sognsvann, ble liksom alle pinner og kvister på veien foran meg potensielle pytonslanger. Måtte jeg aldri møte på en sånn skapning - verken på løpetur eller ellers. Og det gjelder for både huggorm, buorm og pyton!
Onsdag er det ny økt i Frognerparken, jeg kommer. Håper å se deg der!
Kommentarer
Legg inn en kommentar