Drammen halvmaraton (jaaaaaa!)

Helt greit å skulle skrive rapport fra helgens løp når jeg er så fornøyd som i dag! 

Drammen halvmaraton, altså. For et løp! Jeg meldte meg på på onsdag, og som alltid var researchen noe dårlig. Mente å ha hørt fra andre TC-ere at det var gøy - ergo melder man seg på. Og siden jeg var så heldig at jeg fikk skyss med snille Unni, kunne jeg jo ikke la denne sjansen gå fra meg. Som en veldig bra bonus, klarte jeg å lure med meg Line til å bli med også!

Våknet opp i dag tidlig og kjente meg veldig usikker på formen. Var dette en god løpedag? Kokte den samma, gamle havregrøten, spiste blåbær og drakk kaffe og lurte fremdeles på om det var en god dag da jeg trasket ned til byen for å bli henta. Faktisk slapp ikke denne lett gnagende «angsten» før jeg hadde løpt omtrent en kilometer. 
Line og meg før start. Foto: Randi Helen
For da kjente jeg at dette faktisk var en god dag å løpe på! Fant ryggene til Tim og Silja, og til min store overraskelse gikk det ganske lett å følge dem i et tempo godt under 5:00 per km. Etter en stund løp jeg til og fra de, noe jeg anså som et høyst risikabelt sjansespill. Tenkte de kom til å suse forbi etter noen kilometer, men pytt. Man lever bare én gang. 

I aksjon! Foto: Randi Helen
Resten av turen kan beskrives slik: Slitsomt. En rask start gjorde at jeg allerede rundt ti kilometer hadde begynt å tære mye på kreftene. Jeg hadde ganske mange indre kamper med meg selv fram mot mål, der jeg hele tiden formanet beina, hodet, hjertet og sjelen til å dra meg videre. I andre halvmaraton jeg har deltatt i, har det gjerne vært den biten på slutten som gjør at jeg får en litt dårligere tid enn det jeg først lå an til. Der andre har spart på kreftene til de siste fem kilometerne, har jeg pleid å dø langsomt fram mot skiltet med 21 på. Så i dag var målet å holde tempoet oppe, selv om det betød smerte og slit. Må si at Hannes tips var utrolig nyttige! Hun besøkte oss i parken i fjor sommer, og jeg har flere ganger tenkt på det hun sa om hvor viktig det er å løpe med riktig teknikk. Og ikke bare det; tenker du teknikk, glemmer du at du er sliten (i hvert fall litt). 

De siste to kilometerne var ganske fæle... Uff. Jeg husker bare at kroppen signaliserte «STOPP» med hele seg, mens hodet hadde bestemt at det ikke var lov riktig ennå. Da en løypevakt ropte ut «Dette ser skikkelig bra ut, 1:43 og 800 meter igjen!», fikk jeg et mye etterlengtet push til å gi siste rest. Litt usikker på om han hadde helt kontroll på tida, men det spiller ingen rolle. Takk og pris for god oppmuntring! 

Vanligvis synes jeg ikke tida på løp er så viktige å blogge om, men i dag må jeg faktisk få skrive at jeg løp på 1:47:12. Det er jo en flott tid i seg selv, men på min forrige halvmaraton på asfalt (Oslo i fjor), løp jeg på 1:53:05. Jeg lurer litt på hva som går av meg, men trenger jo egentlig ikke lure: Takk til mandagsbakkene! Ære være Treningscamp! Hyll, hyll til gode medløpere som heier når du holder på å stryke med (Line, Silja). Merker formen har steget kraftig i sommer. Og i dag fikk jeg lønn for strevet :-)

Drammen halvmaraton var egentlig godt organisert, men jeg synes IKKE det er greit at deltakere løper feil rett før mål. Det skjedde en av damene i følget vårt, tror det skyldtes enten fysisk eller mentalt fraværende løypevakt. Skjerpings!

Men, burde ikke avslutte med noe negativt, for det var en fin dag og et flott arrangement (så vidt jeg kunne se). Kjente meg ganske pumpa på vei inn til Oslo igjen, men en svær rosinbolle og litt cola gjorde underverker. Nå venter en ny uke med camp og (antakeligvis) løp på lørdag. Men sorry, i morra dropper jeg mandagsbakkene!



     

Kommentarer

  1. Utrolig bra! Gratulerer med knalltid!

    Det var søsteren min som løp feil. Hun hadde fortsatt rett fram en eller annen plass. Ellers var hun veldig fornøyd med løpet da. :o)

    SvarSlett
  2. Kjempebra fighta! Jeg hadde en uanstrengt reise i går og jobba kun på siste 3km; jeg tar derfor av meg hatten for deg som kjørte litt hardere, satsa og HOLDT hele veien selv med indre konflikter!! Strålende innsats!! :-)

    SvarSlett
  3. Takk skal dere ha, veldig artig å være med i går :-)

    Silja; dine støttende ord på slutten redda meg! Og Tone, heldigvis hadde ikke Marianne en spesielt god dag (sa hun selv), og ville uansett ikke fått en drømmetid. Men teit når folk løper feil fordi vakter og/eller skilting er for dårlig.

    SvarSlett
  4. Grattis med kjempeforbedring av pers! Skikkelig morsomt å høre om sånne løpsopplevelser, det gir motivasjon til egne (skremmende) oppgaver i nær fremtid. Og jeg kjenner meg igjen i hva du skriver om å tenke teknikk, for å holde hat-tankene unna, det er bare så vanskelig å gjennomføre i praksis, når man er sliiiiiten... :-)

    Lykke til i Oslo neste helg!!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar