Ingen kjære mor

Siden vi stort sett kom oss tørrskodde gjennom nasjonaldagen i går, er det bare rimelig at vi måtte svømme gjennom intervallene i kveld. Det skal som kjent være en slags balanse her i livet.

For det regna jo. Huttetu som det regna. Men det var faktisk ganske greit, når man først kom i gang. Intervaller er sjelden direkte lystbetont mens det står på, og med været hadde vi plutselig enda en felles fiende. Det hjelper å være litt aggressiv når man trener! Jeg snakker muligens kun for meg selv nå, men det var litt godt å løpe gjennom regn og sølepytter og tenke at dette, dette blir jeg faktisk litt sterkere av. Da får det heller være at en dame i ett av lyskryssene på Majorstua begynte å le da hun så meg joggende på vei til parken.

Vi løp pyramider i dag, 12 runder som alltid. Etterpå var det duket for den beryktede og mye opphaussa styrketreningen.... Vi var en liten gjeng som gjennomførte med armhevinger, dips og planken. Det ble ganske tøft til slutt, og det var nok flere enn meg som ble påminnet om at styrketrening kan være et greit supplement til løping. Først brukte vi benkene til å gjøre øvelsene, men så endte flere av oss på gresset. Det var like greit, for våte var vi jo for lengst.

OK, nok prat. Kveldens Campere: Andreas F (tar tida. En helt), Torfinn, Hanne, Hendy, Christopher, Astrid, Janis, Thomas, Mari, Marianne, Josefine (hun løper halvmaraton i Gøteborg på lørdag! Heia, heia!), Gøril og jeg. En stor applaus til alle! Vi er rå!

Også må jeg huske å si at tapre Siri trosset regn og en nylig overstått barnefødsel (litt usikker på hva hun så på som størst hindring i kveld), og tok med seg lille A på campen. Slapp av, hun løp ikke intervaller med oss, men det var veldig hyggelig med besøk! For vi savner deg jo, Siri.

Hva synes dere som løp i dag? Angrer dere? Og hva med dere som ble hjemme? Er dere glad dere har fornuften i behold og blir innendørs på en kveld som denne?