Etter to ukers pause var jeg endelig tilbake ved Bakkekroa på mandag. Der var det ingen andre. Men klokka var noen minutter over åtte, så da jeg løp jeg avsted. Jeg fikk raskt konstatert at det var verdt å bruke tiden det tok å bytte til piggsko. Det var isete allerede i første sving. Jeg visste at i hvert fall Eva Marie skulle være med, så mens jeg betraktet det tomme fortauet oppover, tenkte jeg at dette blir en tung start hvis jeg må ta henne igjen. Men plutselig svingte ikke bare én men fem løpere inn like foran meg. De må ha startet rett før jeg rundet kroa. Ved Gressbanen kom Trygve også. Dermed var vi sju. Ingen følte for å eksperimentere, så det ble fem minuttere denne kvelden også.
Det hørtes ut som om det gikk mye raskere bak meg, så prøvde å vinke vedkommende forbi. Men frøken Bakke sa "Nei, du er min rygg i kveld". Jeg sa det var et dårlig valg da jeg hadde tatt det med ro og spist alt for mye kaker hele helgen. Men hu holdt seg nå bak hele første intervallet, og også andre om jeg husker rett. Det føltes veldig tungt for meg, men det var jo litt oppmuntrende å snu seg i pausen og se at hun så like sliten ut som jeg følte meg. Etter hvert datt jeg litt lenger ned i feltet, eller de andre var ikke like flinke til å gå ned igjen. Alt etter som man ser det. Det ble i hvert fall langt opp. Hele syv fem minuttere brukte jeg før jeg nådde bommen.
Ned igjen valgte jeg å ta banen. De andre løp hele veien ned igjen også.
Dersom du var med, her er lenken til egenregistrering av treninga
Ønsker du og støtte Treningscamp ved å bli medlem? Medlemsavgiften er kr 110,- i året og kan innbetales til konto 9235.32.07271 eller VIPPS til #78413.
Det hørtes ut som om det gikk mye raskere bak meg, så prøvde å vinke vedkommende forbi. Men frøken Bakke sa "Nei, du er min rygg i kveld". Jeg sa det var et dårlig valg da jeg hadde tatt det med ro og spist alt for mye kaker hele helgen. Men hu holdt seg nå bak hele første intervallet, og også andre om jeg husker rett. Det føltes veldig tungt for meg, men det var jo litt oppmuntrende å snu seg i pausen og se at hun så like sliten ut som jeg følte meg. Etter hvert datt jeg litt lenger ned i feltet, eller de andre var ikke like flinke til å gå ned igjen. Alt etter som man ser det. Det ble i hvert fall langt opp. Hele syv fem minuttere brukte jeg før jeg nådde bommen.
Ned igjen valgte jeg å ta banen. De andre løp hele veien ned igjen også.
Dersom du var med, her er lenken til egenregistrering av treninga
Kommentarer
Legg inn en kommentar