Godt hun ikke var helt frisk

Eva Marie pratet om å trene seg opp med rolige økter fremover, så hva er vel mer naturlig at hun dukket opp på mandagsbakkene. Hun lovet at hun skulle ta holde seg bakerst. Det så ut hun som hadde glemt det allerede på oppvarminga der hun og Lars-Einar pilte avgårde. Men hun ble ble flinkere etter hvert. Det bygger opp selvtillit og kjenne at beina fungerer, og høre andre pese rundt seg. Jeg skulle ikke ta det med ro, men jeg syntest han ved siden av pesa mere. Tunga hang ut, men han hadde jo ikke noe valg å måtte ta turen opp med pels. Matmor Anne måtte jobbe for å holde linen slak.

Mandag var Maikens debut i bakkene. Hun hadde bedt om snilleste versjon. Jeg tenkte tre minuttere, men Tove var veldig bestemt på at fem minuttere er mye snillere. Det er kanskje som å velge mellom pest eller kolera. Tungt blir det likevel. Det ble stort sett fem minuttere. Jeg fikk ikke alltid med meg når klokka sa pausen var over, så det ble en tre minutters pause etterfulgt av et fire minutters drag også. Da var det mange som sjekket klokkene sine. Lettere å synke pausene tilbake med klokka. 

Etter seks drag var vi forbi tjernet. Da var det såpass kort opp til bommen at Eva Marie kunne gi alt, og da fikk Lars-Einar jobbe hardt for å holde henne bak seg. Vi andre ble parkert. Jammen godt hun ikke var helt frisk. Ingen av de skulle til Frognerparken i kveld, men jeg blir forhåpentligvis ikke helt alene?

Dersom du var med, her er lenken til egenregistrering av treninga.

Langt foran på oppvarminga