Slik lyder overskriftene i de fleste nyhetskanaler etter helgens halvmaraton i Sveriges nest største by. Dessverre sikter de ikke til meg, men til vinneren i dameklassen, Viola Jepchumba med 68,01 minutter og til vinneren i herreklassen Richard Mengich med 59,35 minutter. Under timen altså på 21 kilometer for ham. Veldig imponerende av begge vinnerne!
Snapshot av i vinneren i herreklassen et par hundre meter før mål. Legg merke til at han svever over bakken - tilsynelatende uten vinger eller propell på ryggen. For de av oss som har trodd at eventyret om Askeladden og de gode hjelperne bare var det - et eventyr - kan dette være beviset på at det eksisterer flere som han som måtte tjores fast i båten fordi han var så lett og rask at han kunne nå til verdens ende på et par sekunder - og ikke bare i eventyrene!
Sakte vi går gjennom stan
Richard startet altså som nummer 1.Selv hadde jeg startnummer 74844, og nest siste startgruppe, med start ca. to timer etter at eliten hadde kommet i mål. Har ikke helt forstått systemet for gruppeinndeling, men har fått med meg at det mulig å bli seedet gjennom å delta i utvalgte svenske løp, eller gjennom tidligere deltakelser. Vi som havner i de siste gruppene, er enten debutanter i løpet eller sene med påmeldingen (begge deler gjaldt for meg).
Alt er "ordning og reda" i dette når det gjelder logistikk; fra du melder deg på, informasjon og "pepping" fra arrangøren i forkant, henting av startnummer, transport, bagasjelevering, start mv. Men så svikter det: arrangøren oppfordrer alle om å holde til høyre i løypen, for å slippe raskere løpere forbi til venstre. Men det er det få som får med seg - bortsett fra meg som neste uavbrutt roper/skriker "åt höger" i to mil. Kilometertidene er mellom 4.46 og 5.37 - uavhengig av om det er oppover, flatt eller nedover; tidlig eller sent i løpet. Er neste sikker på at jeg er en av de få som gjorde et forsøk på å løpe de siste 4-5 kilometerne. I hvert fall føltes det slik. Fra avenyen og inn var det stort sett køgåing som gjaldt. Jeg kom over mål med en som fullførte på 2.46 (etter hans egen klokke), som kalte dette sitt livs prestasjon og var ved å gi opp ved siste bro. Og selv om min tid ikke ble som jeg hadde håpet på var det strålende å være med på et løp som har plass for sporty deltakere i alle varianter - fra Richard til meg og min kompis på målstreken. Det er dette som gjør dette til en løpefest, og som gir en ekstra opptur etter å ha kommet i mål på en dårligere tid enn ønsket.
Slik så mine strømper ut etter løpet. Ikke pga søle underveis, løpet går stort sett på asfalt, samt noe brostein og grus, men etter å ha passert x antall drikkestasjoner underveis der 60 000 pappkrus har blitt oppløst til en tykk grå masse flytende cellulose.
Känn ingen sorg för mig Göteborg
For jeg kommer gjerne tilbake. De har verdens beste stemning, verdens beste publikum og underholdning langs løypen. Og en veldig bra løype gjennom en vakker by. Men neste gang skal jeg sørge for å havne i en tidlig startgruppe - selv om det innebærer å delta i et løp på andre siden av grensen i løpet av høsten. 1. juni åpner påmeldingen til neste års løp. Hadde vært ekstra moro om vi kunne få til en feles TC-tur. Blir du med?
Og verdens vakreste medalje kan de også skryte av. Virkelig et estetisk tilskudd til medaljesamlingen. Du kan også få oppgradert samlingen din om du blir med neste år.
Kommentarer
Legg inn en kommentar