Da var det sesongstart igjen. Jeg var ikke veldig optimistisk med tanke på å slå tiden fra 2015. Jeg har sett det flere ganger på trening, klokka har gått saktere enn i fjor. Så jeg har tatt grep og bytta ut klokka. Jeg har bare hatt klokka i tre dager så jeg har ikke rukket å bli kjent med den ennå, og selv om jeg byttet ut en Garmin med en annen, så kjenner ikke den meg heller. Etter en rolig oppvarming bak en stor gruppe fra Vidar, mente den at jeg måtte ha 14 timer restitusjon! Ja, da var det bare å droppe løpet da.
Neida, jeg er såpass varm etter oppvarminga at det er behagelig å gå over til shorts og t-skjorte. Heldigvis for meg, ser jeg en rygg jeg vet jeg kan henge på, Vidars Meike. Det har gitt gode tider tidligere. Etterhvert som starten nærmer seg presser stadig flere seg foran.
Startskuddet går. Sakte jogg over matta. Fyren foran har visst ikke tenkt å øke tempoet, mange som presser seg forbi. Litt slalåm, så har jeg litt friere bane. På klokka har jeg startet en modus som heter beregnet sluttid. Akkurat det jeg vil ha. Ikke mer snitt og hoderegning mens jeg løper. Nå viser den 19:32. Ok får kanskje roe ned litt. Hvor ble det av Meike? Ligger langt der foran. Jeg passerer mange. Første kilometeren unnagjort. Sluttiden er nå 20:12. Nå er det ingen flere mellom meg og Meike, men det er stort avstand mellom oss. Lukk det gapet!
Der står Heming og fotograferer. Er sikkert ikke synlig på det bildet. For nå er gapet lukket. Nesten i alle fall. Der sprinter en forbi meg og legger seg i mellom. 20:34 sier klokka nå. Må nok forbi. Meike svarer. Side om side. Skal jeg legge bak igjen. Nei! Nærmer oss den krappe svingen. Jeg har innern. Ikke hopp inn foran meg! Jeg er først. Uff, hvorfor ville jeg det? Foretrekker å ligge bak en rygg, og det er langt frem til neste gruppe.
 |
| Passering til høyre for de som sprang halvmaraton, mål til venstre. Ikke snuble i renna i midten. |
Neida, jeg er såpass varm etter oppvarminga at det er behagelig å gå over til shorts og t-skjorte. Heldigvis for meg, ser jeg en rygg jeg vet jeg kan henge på, Vidars Meike. Det har gitt gode tider tidligere. Etterhvert som starten nærmer seg presser stadig flere seg foran.
Startskuddet går. Sakte jogg over matta. Fyren foran har visst ikke tenkt å øke tempoet, mange som presser seg forbi. Litt slalåm, så har jeg litt friere bane. På klokka har jeg startet en modus som heter beregnet sluttid. Akkurat det jeg vil ha. Ikke mer snitt og hoderegning mens jeg løper. Nå viser den 19:32. Ok får kanskje roe ned litt. Hvor ble det av Meike? Ligger langt der foran. Jeg passerer mange. Første kilometeren unnagjort. Sluttiden er nå 20:12. Nå er det ingen flere mellom meg og Meike, men det er stort avstand mellom oss. Lukk det gapet!
Der står Heming og fotograferer. Er sikkert ikke synlig på det bildet. For nå er gapet lukket. Nesten i alle fall. Der sprinter en forbi meg og legger seg i mellom. 20:34 sier klokka nå. Må nok forbi. Meike svarer. Side om side. Skal jeg legge bak igjen. Nei! Nærmer oss den krappe svingen. Jeg har innern. Ikke hopp inn foran meg! Jeg er først. Uff, hvorfor ville jeg det? Foretrekker å ligge bak en rygg, og det er langt frem til neste gruppe.
Nærmer meg den gruppen. Hører ingen bak meg. Begynner å fråde nå. For lite vann før start? Ikke så langt igjen, jeg holder helt inn, tror jeg. Han foran har en syklende trener ved siden av seg. "Kom igjen! Hold unna, ikke la han bak få kontakt!" Kommer det noen bakfra? Jeg øker farten. "Kom igjen Jacob!" Ok, han snakket om meg, ikke til meg. "Kom igjen! Ikke slipp den ryggen" Fremdeles om meg. Jeg holder på å bli kvalt av alt slimet i halsen. Blåser ut en stor klyse. Blæh! Motvind. Håper det ikke traff han bak.
Med luft i lungene jager jeg videre mot de neste to. De har også en syklende trener, eller kanskje det var samme fyr. Godt de ligger der foran, jeg trodde gågaten var til høyre. Et kvartal til. Ikke kutt svingen, de har antagelig sperret av som i fjor, slik at du må midt i veien. Ja det har de. Ser de to foran nesten stopper opp for å unngå sperringen. Da nærmer jeg meg. Hei, syklist ikke kryss... Det var nesten, men han så meg. Eller hørte pesingen. Der kommer masse unger inn i løypa fra venstre. Tre kilometeren antar jeg. Nesten kontakt med de foran. De kikker bak seg og øker farten. Æsj. Har ikke noe ekstra gir. Ikke i år. Der er mål. De to publikumerne står jo i oppløpet? Runder dem. Ikke snuble i renna. Over matten, og den neste. Hvilken tar egenlig tiden? Får medalje og legger meg ned for å få igjen pusten. Klokka sier 67 timer restitusjon!
Kom ikke under 20 i år, men det gikk bedre enn jeg frykta.
Kom ikke under 20 i år, men det gikk bedre enn jeg frykta.
Kommentarer
Legg inn en kommentar