Smerten er kortvarig

Nærmere 40 stykker i parken i kveld, inkludert fem stykker som fikk sitt første møte med Treningscamp! Gøy å hilse på dere alle, nye som gamle. Og for en økt det ble! 

Med såpass mange løpere, bestemte Gøril og jeg oss for å dele gruppa i to. Parken var full av studenter og faddergrupper, og det er jo greit å ta hensyn til de andre som bruker stedet. 

Begge gruppene løp samme intervallvariant. Det ble annenhver dobbel og enkel runde*. Slik: 

To runder
Pause på 1:10
Én runde
Pause på ett minutt 
To runder
Pause på 1:10
Én runde
Pause på ett minutt
Og så videre... Helt til vi hadde løpt tolv runder.
 *=Én runde er på cirka 450 meter. Du kan løpe snarveier for å gjøre den kortere, eller legge på en ekstrarunde for å få løpt mer.  

Det var ganske underholdende å høre på enkelte av dere mens jeg løp. Det var kanskje ikke så snilt gjort, men jeg humret litt inni meg av kommentarer som «dette er jævlig tungt» og diverse pesing, stønning og generell klaging. Det var rett og slett tydelig at folk var flinke til å presse seg! Noen vil sikkert protestere og si at de bare er i elendig form etter en altfor lang ferie, men det ødelegger ikke inntrykket mitt av at innsatsen var på topp. Ja, det er fælt å løpe intervaller. Men smerten går fort over!

Håper dere som var nye, kommer tilbake neste gang. Jeg har vært med i Treningscamp i over fem år og elsker denne løpegruppa, men en sånn type trening passer sikkert ikke for alle. Det er helt greit å være med et par ganger og konkludere med at man liker noe annet bedre. Men ikke gi deg bare fordi du ikke løp like raskt som du hadde håpet eller fordi «alle andre» er sprekere. Det blir bedre etter hvert! Og hvem har vel lyst til å trene intervaller alene?

Her kan du registrere treningen din med oss. Jeg kommer til å lodde stemningen for en langtur på lørdag på Facebook, og du kan også legge igjen en kommentar på bloggen hvis du kan tenke deg å være med. Jeg legger ut informasjon om når og hvor langturen blir i morgen. 

Vi ses!
 
    

Kommentarer