Jepp, på søndag løper jeg mitt første maraton. Det skjer i Amsterdam, med TC-venner Unni Bente, Gøril og Siri. Jeg har nevnt det flere ganger på bloggen de siste månedene, og nå er det like før. Har funnet frem løpsantrekket (TC-trøya er en viktig del av det!) og skoene. Lagt frem brevet vi fikk i posten med all nødvendig info, og prøvd å liste opp alt jeg skal ha med meg. For å være ærlig, har jeg ikke gledet meg spesielt mye til å løpe 4,2 mil, men i det siste har jeg heldigvis sett en liten endring der. Tror det skjedde noe da brevet fra arrangøren dumpet ned i postkassa, da ble liksom dette løpet virkelig. Og sånne brev (eller mailer, som oftest er det jo det man får) er jo gjerne veldig lurt formulert, med mange godord om hvor flink du er som har meldt deg på, og lykkeønskninger på veien. Men hey, jeg falt for retorikken, jeg! Og etter at jeg så svart på hvitt at nå er det jammen ikke lenge igjen, så har jeg så smått begynt å se frem til maratondebuten. Det blir jo en opplevelse! Selvfølgelig gleder jeg meg mest til etterpå, ganske lenge etterpå, når alle kramper og vondter har gitt seg, når jeg har dusja og spist og kan lene meg tilbake og si «jeg klarte det!». Men jeg tror faktisk veien dit blir spennende også. Det blir noe helt nytt og jeg lurer jo på hvordan jeg kommer til å takle å løpe så langt. Hvilke steder får jeg vondt, hvor begynner klærne å gnage, hvilke demoner møter jeg på underveis? På søndag ettermiddag vet jeg!
Og forresten, vil du tippe tiden min? Jeg aner jo ikke hvordan det vil gå, og synes det er vanskelig å vite på forhånd hva jeg kan forvente av kroppen. I fjor løp jeg Oslo halvmaraton på 1:41:13, men jeg skjønner at det er tåpelig å bare gange den tiden med to og tro at det blir maratontiden min. Da jeg meldte meg på i vinter, var målet å klare det på fire timer, eller strengt tatt på rett under fire timer (3:59:59 ville altså vært godkjent). Flere har sagt til meg at akkurat det kommer til å gå helt fint, men jeg har stor respekt for distansen. Jeg har brent meg på å være for optimistisk og gå for hardt ut i løp før, og det frister lite å møte veggen for tidlig i et maraton (jeg regner med at veggen dukker opp, men da vil jeg helst ha passert 30-kilometersskiltet). Så, hva tror du? Skriv i kommentarfeltet før 09:30 på søndag. Premie til vinneren!
Jeg drar videre på fire ukers ferie etter løpet, men lover å gi et livstegn her så raskt som mulig etter målgang på søndag. Så får dere heller lese en lengre redegjørelse om mine første 42 kilometer i november en gang. Men før ferie: Maraton!
Og forresten, vil du tippe tiden min? Jeg aner jo ikke hvordan det vil gå, og synes det er vanskelig å vite på forhånd hva jeg kan forvente av kroppen. I fjor løp jeg Oslo halvmaraton på 1:41:13, men jeg skjønner at det er tåpelig å bare gange den tiden med to og tro at det blir maratontiden min. Da jeg meldte meg på i vinter, var målet å klare det på fire timer, eller strengt tatt på rett under fire timer (3:59:59 ville altså vært godkjent). Flere har sagt til meg at akkurat det kommer til å gå helt fint, men jeg har stor respekt for distansen. Jeg har brent meg på å være for optimistisk og gå for hardt ut i løp før, og det frister lite å møte veggen for tidlig i et maraton (jeg regner med at veggen dukker opp, men da vil jeg helst ha passert 30-kilometersskiltet). Så, hva tror du? Skriv i kommentarfeltet før 09:30 på søndag. Premie til vinneren!
Jeg drar videre på fire ukers ferie etter løpet, men lover å gi et livstegn her så raskt som mulig etter målgang på søndag. Så får dere heller lese en lengre redegjørelse om mine første 42 kilometer i november en gang. Men før ferie: Maraton!
3:44:54 Lykke til :)
SvarSlettJeg tror du tar det pent og rolig og ender fornuftig rundt 3:55 - og at du kliner til på forsøk nr to:-)
SvarSlettSamtidig vet jeg at du er litt for ivrig i starten, og det kan slå begge veier. Jeg håper og tror du tar det pent og får en god opplevelse!
3:51:06
SvarSlettLykke til, Lise!