Dagens mirakel: En «lett» tremilstur

Utrolig, men sant: Jeg løp tre mil i dag. Og jeg kunne løpt litt til! 

Siri og jeg lader opp til høstens store løp: Maraton i Amsterdam. Om nøyaktig fire uker vet jeg hvordan det kjennes å fullføre en maraton (nei, jeg vurderer ikke det å bryte som et alternativ). Fire uker er jammen ikke lenge, så det er bare å henge i stroppen når det gjelder trening. Planen i dag var tre mil i mest mulig flatt terreng. Starten gikk 09:30 fra Elkjøp på Skøyen. 

De fleste har vel skjønt at jeg ikke løp i går. Var med på å arrangere trippelt 30-årslag på fredagen, så deltakelse i Oslo maraton var utelukket. Selv om Siri mener det å styre i flere dager med å stelle i stand fest for 60 gjester og legge seg etter at avisene er levert om morgenen sikkert tilsvarer en helt normal småbarnsmortilværelse og at jeg derfor fint kunne stilt til start på i hvert fall 10-kilometern. Vel. Jeg valgte altså ikke å gjøre det. 

Fem sprekinger stilte ved Elkjøp i dag: Anne, Hege, Siw-Mette, Siri og jeg. Alle unntatt jeg løp i går, så folk var i litt diverse form. Vi løp utover mot Fornebu og fortsatte videre mot Snarøya. Anne og Siw-Mette snudde etter hvert, men jeg tipper begge to fikk seg en tur på omtrent to mil, så det var ikke noen pinglete innsats der altså.

Etter å ha løpt helt ut til Storøyodden, vendte vi nesa hjemover. Siri og jeg fulgte Hege hjem, hun hoppet av på Skøyen. Så fortsatte vi videre i jakten på 30 km. Dere kan se ruta her (fra Strava/Google Maps): 


Turen videre gikk fra Skøyen og opp til Slemdal. Jeg var ikke helt forberedt på disse bakkene som Siri dro meg med på, men prøvde å innbille kroppen at det gikk lett som bare det. Det funka sånn passe, selv om jeg kjente bakkene i beina. Jeg holder på å venne magen til sportsdrikk (pleier ikke å drikke det), og tror den gjorde susen i dag. Siri slurpa i seg en gel, kanskje jeg må teste det også etter hvert. 

Siri og jeg skiltes ved Slemdal. Jeg fikk en relativt lett tur hjem, med mye nedoverbakke og flatt. Stakkars Siri som bor i høyden og måtte gå løs på enda flere motbakker før hun satte foten inn døra hjemme.... Jeg passerte 30 kilometer omtrent 200 meter hjemmefra, og kjente meg fullt i stand til å løpe enda litt mer. Men kjæresten var på besøk i helga, og jeg hadde jo lyst til å tilbringe litt tid med ham før flyet gikk. Så i dag var jeg både sprek løper og snill kjæreste og ga meg ved 30,2 km etter å ha vært ute i 3:02:50. Det er en godkjent tremilstur! Les om Siris opplevelse her.

I dag var det utrolig deilig å kjenne på det som må kunne kalles en godfølelse på langtur. Selvfølgelig var det tungt i perioder, men stort sett var jeg på plussida både fysisk og mentalt. Nå gjenstår et par uker med ytterligere oppkjøring til Amsterdam, før jeg trapper ned på treningen slik at kroppen fullades før start 19. oktober. Fortsettelse følger! 

Vi måtte ta selfie på Slemdal.
Håper smilene sitter like løst om fire uker.

 

Kommentarer