Da var årets store løpefest over. Solskinn, deltakerrekord og litt mer folkefest enn vanlig er noen stikkord for Oslo maraton. Også var det jo gøy! Og litt vondt. Veldig vondt i perioder. Akkurat sånn det skal være!
Jeg løp halvmaraton i dag, og vi var en gjeng som stilte til felles sjelesorg og oppvarming før start. Alltid godt å ha noen å stå i dokø med, levere bagasje med, varme opp med.
Jeg hadde på forhånd sett meg ut 1:40 som mål for de 21 kilometrene jeg skulle løpe. Ble stående altfor lenge i dokø rett før start, og forvillet meg inn i pulje 3 i stedet for pulje 4. Starten gikk og jeg havna i en klynge av stort sett overivrige mannfolk som albuet seg framover. Heldigvis gikk det bra (ingen falt, ingen fikk en albue i magen), og etter noen kilometer løser jo alltid slike klynger seg opp. Jeg begynte veldig friskt i tempo, men så ikke på klokka en eneste gang under løpet. Ville bare kjenne etter på kroppen og vurdere tempo ut fra det.
Hadde egentlig tenkt å henge meg på 1:40-ballongen, men den så jeg aldri. Taktikken med å kjenne etter på kroppen og løpe deretter fungerte ganske fint, jeg hadde en god dag og ga på det jeg kunne. Var derimot ikke helt forberedt på bakkene opp til Botanisk hage, de var seige (både den opp til selve hagen, og den over brua på vei til Tøyen). Her tapte jeg nok en del tid, men trøsten er at alle måtte gjennom det samme.
Rundt 18-19 kilometer fant jeg Jan Sverre og vi løp sammen til mål. De siste kilometerne var utrolig harde, men heldigvis har folk blitt litt flinkere til å heie frem løperne. Litt mer løpefest i gatene har det altså blitt. Jan Sverre ble åpenbart såpass oppløftet av alle tilropene at han løp forbi meg nærmest rett før målstreken, men da hadde jeg bare ikke ork til å henge på. Var helt pumpa da jeg kom i mål, men hentet meg heldigvis raskt inn igjen. Min egen klokke stoppet på 1:41:16, mens tiden tilsendt på SMS viser 1:41:21. Ikke helt optimalt med tanke på målet mitt, men hallo, jeg er kjempefornøyd! Jeg må innrømme at skuffelsen tok litt tak helt i starten, men det tok liksom ti sekunder og så var jeg veldig stolt av meg selv. Det ble ikke 1:40 i år, men da satser jeg på det neste gang!
Takk til alle flinke og gode heiagjenger rundt omkring langs løypa! Det hjelper så utrolig på å ha noen som heier på deg og kanskje til og med roper ut navnet ditt. Jeg gikk selv for å heie på løperne som kom mot mål etter at jeg hadde fått i meg litt vann og banan. Jeg har en tendens til å ta litt av (det vet de som har vært med meg på skirenn i Holmenkollen), og hylte og skreik det jeg kunne. Det er jo det løperne trenger! Så både Adelheid (jeg hadde akkurat tatt en bit banan da du kom forbi, men fikk da ropt navnet ditt), en kollega og en jeg trodde var Haakon Magnus (så da ropte jeg «heia krompen»). Etterpå hørte jeg at han ble intervjuet over høytaleranlegget, så da var det vel kronprinsen jeg så! Uansett: Viktig å heie på alle!
Nå var det ikke helt riktig av meg å skrive at løpefesten er over. Den fortsetter nemlig i kveld: Maratonmiddag med Treningscamp! Vi er en liten gjeng som skal treffes i kveld, mange kunne ikke være med denne gangen. Håper uansett at dere andre som ikke kan være med på middag koser dere med god mat og drikke og det dere ellers måtte ha lyst på. Det har dere fortjent!
PS: Jeg kommer tilbake med vinneren av gjettekonkurransen i morgen! Nå må jeg rekke middagen med de andre!
Livet som fartsholder på maraton er nok mest gøy. Og kanskje litt ensomt. Foto: Kristian Jacobsen. |
Wenche, Claus, Hege, Gøril, Thor Andreas, Siw-Mette og Marianne før oppvarming og før start. Senere kom også Maria og broren Nicolai, og Marte. |
Hadde egentlig tenkt å henge meg på 1:40-ballongen, men den så jeg aldri. Taktikken med å kjenne etter på kroppen og løpe deretter fungerte ganske fint, jeg hadde en god dag og ga på det jeg kunne. Var derimot ikke helt forberedt på bakkene opp til Botanisk hage, de var seige (både den opp til selve hagen, og den over brua på vei til Tøyen). Her tapte jeg nok en del tid, men trøsten er at alle måtte gjennom det samme.
Meg på vei ned til sentrum igjen fra Tøyen. Her var energinivået begynt å bli farlig lavt. Foto: Kristian Jacobsen. |
Her var det bare å ta seg sammen de siste 4 km, eller så. |
Hege og jeg er SÅ glad for å ha gjennomført. Begge med pers! |
Astrid i fantastisk løpeskjørt og hårbånd. Kåre uten skjørt, men fin likevel. |
Nå var det ikke helt riktig av meg å skrive at løpefesten er over. Den fortsetter nemlig i kveld: Maratonmiddag med Treningscamp! Vi er en liten gjeng som skal treffes i kveld, mange kunne ikke være med denne gangen. Håper uansett at dere andre som ikke kan være med på middag koser dere med god mat og drikke og det dere ellers måtte ha lyst på. Det har dere fortjent!
Foto: Kristian Jacobsen. |
PS: Jeg kommer tilbake med vinneren av gjettekonkurransen i morgen! Nå må jeg rekke middagen med de andre!
Bra løpt Lise :-)
SvarSlettFikk en bra boost da du dukket opp. Hadde selv en topp løpetur. Gikk lett og greit, men har ikke mer fart i kroppen. Pushet på litt, men da du kom forbi var jeg i "komme-seg-i-mål"-modus. Endret seg fort til "heng på hu kjappe dama der"-modus. Tenker det var stilig med to campere som fosset forbi rimelig mange siste 2-3 km. Beklager sluttspurten, kjente et snev av Bolt-gener i meg. 1:44:19 ble egen tid. Ikke rekord, men neste år er vi under 1:40
Gratulerer igjen - det er så gøy å se hvor god du er :) Fantastisk bra!
SvarSlettDet jeg spør meg med årets Oslo Maraton er hvordan det er mulig å ha et så amatørmessig tidtakersystem at tusenvis av deltakere ender opp med 3-5 minutter dårligere tid og resultatlistene er et eneste svare rot.
SvarSlettVi er kommet til 2013 etter hele 20 år med teknologiske fremskritt, så greier ikke Norges største løpsarrangement å sørge for et ordentlig tidtakersystem.
Jeg leste at de hadde programmert systemet til å starte tiden fra den puljen man var satt opp i og IKKE utifra når man faktisk passert start (!). Er det mulig å gjøre en så stor skivebom av en beslutning?
Jeg spør meg; hvorfor gjorde de dette så vanskelig?
Det var også andre ting som var merkelig; sånn som at flere politimotorsykler blir satt inn i løypa og tuter på løpsdeltagere fra 10 km skal flytte på seg fordi de raskeste på 3 km-løpet er i ferd med å ta dem igjen.
Eller det tåpelige i at bagasjeleveringen er plassert på den andre siden av startområdet, slik at alle som skal løpe 10km må krysse løypa til de som kommer i mål på halvmaraton. Det ble ganske kaotisk!
Hvorfor er Norge generelt ganske dårlige på å planlegge?
Når det er sagt så ble det en god løpsopplevelse likevel. Det kan vi takke det gode været for og stemningen rundt deler av løypa. Bra med musikk og underholdning!
Takk for hyggelige kommentarer! Jeg er stadig i sjokk over egne prestasjoner, tror liksom ikke at jeg er SÅ sprek ;-) Viser vel at trening hjelper...
SvarSlettHelt enig i at dette med tidtakingen er en liten skandale. For mange løpere er Oslo maraton årets store happening, og da bør tidtaking, bagasje og alle sånne ting fungere!
Anonym: Helt enig! Dette var for dårlig. Og ikke bare tidtakingen, men også infrastrukturen, at man måtte krysse løypa rett før mål osv. Det må bli et annet opplegg, det kan ikke være sånn med så mange deltakere. Tilsvarende løp i utlandet har en mye større sone hvor man unngår slike ville tilstander.
SvarSlettOg bagasjeoppbevaringen var også helt katastrofe.
Selvfølgelig var det en fin dag, men pent vær og glade tilskuere er ikke arrangørens fortjeneste. Et så stort arrangement må ha det grunnleggende på plass!