I morgen ferier Treningscamp sitt 4 års jubileum. Men torsdag 16. mai feiret også jeg mitt eget Treningscamp jubileum:
En regnsfull onsdag, for nøyaktig ett år siden møtte jeg opp for første gang under det som når har blitt en hjemmekjært tre i Frognerparken.
Jeg hadde da gledet meg lenge til endelig å kunne møte opp. Det var nemlig lenge før dette at jeg stiftet bekjentskap med Treningscamp.
Som en ivrig googler og surfer kom jeg over bloggen tidlig, kanskje var det allerede høsten 2009 jeg startet å løpe. Det var imidlertid etter jeg hadde flyttet tilbake til Oslo og kommet godt i gang med løpingen at jeg igjen kom over bloggen tidlig 2012. Jeg forsøkte på den tiden å kjøre intervalløkter for meg selv, men skjønte at jeg godt kunne trenge litt hjelp for å presse meg enda lenger.
Det tok meg imidlertid noen uker, eller kanskje måneder før jeg kom meg i parken. Endelig - etter jobbens faste onsdagstreninger i forkant av Holmenkollstafetten 2012 - var det min første ledige onsdag. At det regnet, at det var 16. mai (og bunadsskjorte skulle styrkes og frokost forberedes), det var ingen hindring.
Så jeg løp bort til Frognerparken, full av sommerfugler, spent på å treffe denne gjengen jeg hadde fulgt bloggen til en stund.
Og det stod de - under treet - akkurat som jeg hadde lest på beskrivelsen på bloggen. Der stod det en avslappet gjeng. Jeg gikk litt nølende bort og spurte "Er dette Treningscamp?". "Ja" fikk jeg tilbake.
Og nå har det altså gått ett år. Ett år fylt med latter, svette og tårer, sosiale turer, bakkemandager, Bislettintervaller, løp i TC bunad, personlige rekorder og ikke minst de faste onsdagene. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke møtte opp i parken tidligere.
Så kjære Treningscamp: takk for et flott år! Og på forskudd: gratulerer med 4 flotte år! Jeg ferieT på sedvanlig vis - med en løpetur. Den ble løpt i sort og oransje bunad - før jeg løp inn og strøk ferdig "den andre" bunadsskjorta til dagen derpå.
En regnsfull onsdag, for nøyaktig ett år siden møtte jeg opp for første gang under det som når har blitt en hjemmekjært tre i Frognerparken.
Jeg hadde da gledet meg lenge til endelig å kunne møte opp. Det var nemlig lenge før dette at jeg stiftet bekjentskap med Treningscamp.
Som en ivrig googler og surfer kom jeg over bloggen tidlig, kanskje var det allerede høsten 2009 jeg startet å løpe. Det var imidlertid etter jeg hadde flyttet tilbake til Oslo og kommet godt i gang med løpingen at jeg igjen kom over bloggen tidlig 2012. Jeg forsøkte på den tiden å kjøre intervalløkter for meg selv, men skjønte at jeg godt kunne trenge litt hjelp for å presse meg enda lenger.
Det tok meg imidlertid noen uker, eller kanskje måneder før jeg kom meg i parken. Endelig - etter jobbens faste onsdagstreninger i forkant av Holmenkollstafetten 2012 - var det min første ledige onsdag. At det regnet, at det var 16. mai (og bunadsskjorte skulle styrkes og frokost forberedes), det var ingen hindring.
Så jeg løp bort til Frognerparken, full av sommerfugler, spent på å treffe denne gjengen jeg hadde fulgt bloggen til en stund.
Og det stod de - under treet - akkurat som jeg hadde lest på beskrivelsen på bloggen. Der stod det en avslappet gjeng. Jeg gikk litt nølende bort og spurte "Er dette Treningscamp?". "Ja" fikk jeg tilbake.
Og nå har det altså gått ett år. Ett år fylt med latter, svette og tårer, sosiale turer, bakkemandager, Bislettintervaller, løp i TC bunad, personlige rekorder og ikke minst de faste onsdagene. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke møtte opp i parken tidligere.
Så kjære Treningscamp: takk for et flott år! Og på forskudd: gratulerer med 4 flotte år! Jeg ferieT på sedvanlig vis - med en løpetur. Den ble løpt i sort og oransje bunad - før jeg løp inn og strøk ferdig "den andre" bunadsskjorta til dagen derpå.
Kommentarer
Legg inn en kommentar