Gratulerer - jeg kom i mål!

Dette er historien om en joggetur i Gøteborg. Som egentlig skulle vært et løp. Men som i det store og hele og i alle fall i etterkant, ble en positiv opplevelse tross alt. Sånn det skal være.
Freske og spente jenter før start, mens vi venter på trikken til Slottsskogsvallen. Gratis kollektivtransport for varvet-deltakerne - helt supert altså! Oslo: lytt og lær! Jeanette til venstre, Unni Bente til høyre.
Gøteborgsvarvet er noe helt for seg selv. For i verdens største halvmaraton med drøyt 64 000 påmeldte løpere (46 955 startende, 45 015 fullførende) går alt tilsynelatende prikkfritt for seg. Svenskene er utrolig og imponerende gode på å arrangere løp! Ingen køer (bortsett fra litt dokø selvsagt), ingen kaos, ingen stress. Skulle tro vi har en del å lære her ja...
Bagasjeoppbevaringen er superbra organisert. Opplevde ingen kø ved innlevering eller henting.  Og full kontroll på hvor ting er!  Snakk om strømlinjeformet...
Det eneste som ikke var prikkfritt i år, var temperaturen. Det var veeeldig sinnsykt varmt! Ikke minst for de av oss som ikke har hatt sjans til akklimatisering mellom vinter og sommer. Og det er årsaken til at dette ble en joggetur mer enn et løp for min del. Og for mange mange andre, som også måtte justere ambisjonsnivået en del for å unngå å bli én av de mange som lå i stabilt sideleie og ble tatt hånd om av helsepersonell langs løypa. Flere kollapset i varmen i Gøteborg og det ble nok relativt mange svake tider.
Fugleberget :) Folk trakk inn i skyggen før løpet, for å holde seg sånn noen lunde nedkjølt i det minste før start...
Det kryr av folk og det kryr av små blå hus. Dologistikken er  upåklagelig!
Allerede da jeg hadde løpt 3 km av de drøye 21 vi skulle gjennom, kjente jeg at overopphetingen var et faktum. Og allerede ved første drikkestasjon etter to små km, måtte jeg innom og drikke og dynke meg med vann. Gleden over nedkjølingen var kortvarig og jeg skjønte ganske snart at jeg måtte bare sette i gang og justere ambisjonsnivået kraftig. Som sagt så gjort. Og det ble jamen meg starten på et løp fullt av perser! Se bare her da:
  • Pers på tid - med motsatt fortegn
  • Pers i antall dusjer i løpet av ett løp: de flinke gøteborgerne hadde lært av forrige hete varv i 2010 og satt opp masse "dusjer" underveis. Jeg kastet meg hemningsløst inn i hver eneste en på min vei for å holde ut. I tillegg dynket jeg meg med vann fra drikkebegrene ved drikkestasjonene (noe vann gikk innabords også da). Helt mot slutten av mitt løp åpnet himmelen seg etter et enormt tordenskrall, og vi fikk en herlig haglskur over oss. For Jeanette og Unni Bente som hadde startet litt senere og befant seg et annet sted i byen, hadde det haglet så mye at det en liten stund var trøblete å løpe. Og den siste dusjen fikk vi da vi kom i mål - og den var skikkelig våt, der stod virkelig vannspylerne på full guffe :) 
  • Pers i antall ganger justering av ambisjonsnivå underveis: jeg startet med ambisjonen om å slå tida fra i fjor. Ganske raskt justerte jeg ned fem minutter, så fem minutter til, og enda fem minutter... Etter hvert var det å komme i mål på under to timer. Etter enda noen km ble ambisjonen rett og slett å komme i mål på egne ben, uten å kollapse underveis...
  • Pers i antall stopp på drikkestasjoner. Jeg tok meg til og med tid på drikkestasjonene, måtte bare ha det vannet og da måtte jeg bare bane meg vei fram til de edle dråpene og det tok fort litt tid hver gang fordi det var tusener på tusener av andre som også bare måtte ha det vannet...
Jeg slutta mer og mindre å se på klokka etter en stund, og konsentrerte meg heller om å IKKE bryte men uansett fullføre, bare ta den tida det måtte ta. Dette ble en knallgod mental treningsøkt om ikke annet. Men synet av alle løperne som lå strødd langs løypa fikk meg til å tenke fornuft framfor prestasjon. Ikke stress, bare hold deg oppegående og i drift framover og ta til deg hver eneste vanndråpe du kan få - så skal det nok gå veien... Jadda jeg vet det er politisk ukorrekt å klage på varmen når den endelig kommer - men det får bare være for det VAR for varmt å løpe for meg. Faktum est.

Først da det gjenstod ca 4 km tok jeg en titt på klokka igjen, og så at jeg ikke lå fullt så ille dårlig an som jeg trodde. Da våknet villdyret/konkurranseinstinktet i meg utrolig nok opp igjen fra dvalen og jeg gikk inn for en slags spurtlanding. En slags, vel og merke... Ok, 4 km - bare en drøy runde rundt Sognsvann det. Og så 3 km, bare en knapp runde rundt Sognsvann det! Jeg banet meg vei gjennom mengden, men innså jo at jeg hadde startet å virkelig løpe ca 17 km for seint...
Mååååål! Det var heldigvis veldig mange tusen løpere som kom til mål, selv om noen  kollapset underveis. Og etter målpassering ventet banan og KEXchoklad!!
Freske men varme og bittelitt slitne jenter etter løpet. Med store, fine, skinnende medaljer rundt halsen og KEXchoklad i magen :)
Jeg hadde masse negative tanker i hodet underveis, men innimellom dukket det heldigvis opp en og annen positiv også. Musikk langs løypa, heiende tilskuere, ny kalddusj... egentlig masse gøy å glede seg over! Men jeg tror de positive tankene mine dessverre er overømfintlige for temperaturer over 37 grader, det var akkurat som de fzzzzzzzzzz bare kokte over og freste bort i varmen like raskt som de kom... En slags lærdom det også, kanskje. Noe jeg også forstod mens jeg strevde meg gjennom Gøteborgs vakre gater, var at drømmen om en dag å løpe maraton i Aten er en jeg bare kan glemme...

MEN: Det finnes bare ett Gøteborgsvarv!! Så det var som sagt masse å glede seg over tross alt. Jeg har en sjef som elsker å rope hurra så snart det byr seg en anledning. Jeg øver meg på det samme, så derfor roper jeg hurra for 

  • at jeg faktisk kom meg i mål for egen maskin, for det var ingen selvfølge i går
  • alle de fantastiske tilskuerne i varvet som heier på alle løperne hele veien - "Heja alla i hop"! Ikke bare Heia onkel eller Heia pappan vår...
  • de utallige (dvs ca 50) musikkinnslagene underveis som girer oss opp og får oss til å løfte blikket oppover og framover selv om vi er aldri så varme og slitne - selv der pensjonistforeningen sitter med sine trekkspill og spiller slagere fra en svunnen tid blir det liv :)
  • alle de gulkledte funksjonærene som det vrimler av, og som er vennlige og heier og klapper oss fram i tillegg til at de gjør jobben sin godt
  • engelen av en fartsholder som klappet alle han passerte på skulderen (alle han rakk i det han hasta forbi) og ropte "Bra jobbat" og "Dere ser starka ut"! På det tidspunktet i løpet var jeg delvis bevisstløs og trodde på alt jeg hørte og trodde derfor i en brøkdel av et nanosekund at jeg faktisk kanskje sterk ut - før virkeligheten tok meg igjen og jeg kom på at jeg mer så ut som en katte i skipsnød eller et eller annet sånt... Men en engel, det var han! Det beste var at jeg traff ham etter løpet og fikk takket ham ;-)
  • at jeg ikke merket særlig til vondten under foten som har plaget meg de siste ukene. Da anser vi den for å være ute av verden...
  • det flotte reisefølget jeg hadde i Jeanette og Unni Bente - og delvis med mossjonistene Tone og Stian. Herlig gjeng dere er :-)
Håndfaste bevis på min tilstedeværelse. Og jeg skal være til stede  igjen - og igjen og igjen...
skal tiden gå i glemmeboka (håper jeg) mens resten av helgen skal huskes. Og dere, Gøteborgsvarvet må bare oppleves! Litt synd at det er på selveste 17. mai neste år, men jeg er med hvis noen andre er med. Tenk for en herlig og annerledes 17. mai-feiring det kan bli! Og i verste/beste fall er det flere sjanser etter neste år, for Gøteborgsvarvet svikter ikke. Thank you Gøteborg :-)

Og les enda mer om varvet på kondis.no


Kommentarer

  1. Men Marianne, du var jo STERK!
    Gratulerer og hurra!! Det første løpet i varmen er det hardeste - blir bare bedre fra nå:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja herfra kan det bare gå én vei: rett til himmels :-) Takk i like måte forresten, bra jobba av deg i varmen denne helgen også!

      Slett
  2. har bare to ord å si: grattis og kudos!!

    SvarSlett
  3. Jeg blir helt rørt av å lese dette, jeg, Marianne. Også må jeg jo smile litt. Fin formidling av din mentale - og fysiske!!- prestasjon! Grattis med fullført varv:)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar