Edinburgh Marathon 2013

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; maraton er langt! Det er faktisk over 42 kilometer langt. For sånne vanlig mosjonister som deg og meg er det snakk om løping i over 3 timer, for meg er det løping i nesten 4 hele timer. Da må man være tålmodig, i tillegg til god kondis selvsagt. De som kjenner meg vet at tålmodighet ikke er en egenskap jeg har. Jeg har likefullt overraskende god tålmodighet når det kommer til løping, sammenlignet med ellers i livet.

Edinburgh Marathon festival består av mange distanser, men jeg syns det fungerer mye bedre her enn det f.eks gjør i Oslo maraton. I OM er du aldri er helt sikker på hva de ulike løper, fordi de blander løpere på de ulike distansene underveis.


Hege og jeg har hotell rett ved den ene starten, og da jeg våknet søndag morgen for n´te gang hørte jeg "one two, testing testing", og en ny: "one two, testing testing". Jeg gikk bort til vinduet og myste med mitt søvnige ansikt ut, og fikk øye på en drøss løpere iført startnummer, klare til løp. Gned meg i ansiktet og vred hjernen; "Er de gale, eller er vi gale Hege?" Videre; "Burde vi vært der ute nå, over to timer før start???"  Så koblet endelig hjernen inn og fortalte: "Det er halvmaraton!"  Puh!!! La oss spise litt frokost da:-)

Da klokka ble ni tuslet jeg ut, og fant min start. De fem første puljene skulle starte i London Road, et såkalt steinkast unna. Hege løp på Astrids nummer, og hun var påmeldt i 4 timers gruppa, og den starten gikk rett utenfor hotellet vårt.  I London Road møtte jeg først Ingrid og Astrid, deretter også Marit. Utrolig oversiktlig og fine startområder, kort fra bagasjelevering til startfeltet. Kunne kommet tettere på startiden, men det er jo ingen grunn til å få for mye stress heller. Dokøa var lang, men langt fra den lengste jeg har sett på løp. 

Vi småfrøs litt der vi stod, så det var godt å komme i gang. Etter ca 1 km kommer løypene sammen, men antakelig startet det andre feltet først da hele startfeltet med de første 5 puljene var kjørt gjennom startmatta. Løypa er lettløpt og fint, og jeg koste meg virkelig lenge. Men, maraton er som kjent langt og det kreves tålmodighet. Noe jeg altså ikke har. Å holde igjen, når du føler deg uovervinnelig og sterk, er vanskelig! De ti første kilometerne gikk på 51:41, halvmaraton ble passert på 1:50:49, 30 k på 2:38:07 og i mål på 3:42:11. Det betyr første halvdel på ca halvt minutt raskere enn andre halve som gikk på 1:51:22. Det kaller jeg å løpe jevnt! Løypa har netto fall på ca 40 meter de første 6 kilometerne, og langt flere drikkestasjoner på andre halvdel - så dette er jeg utrolig godt fornøyd med!


Data fra klokka

Underveis lurte GPS klokka meg, og jeg lå an til å greie 3:40 målet mitt - om jeg bare kjørte på helt inn. Da jeg kom til 42,2 km på armen, så jeg stadig ikke noe til målet. Og det var mange svinger unna, totalt viste klokka over 400 m for mye, og de to ekstra minuttene kom på. Jeg kjørte meg skikkelig ned i kjelleren, og jeg tviler på om jeg hade hatt motivasjon nok til å mate på om jeg hadde sett hvordan jeg virkelig lå an. Det gjelder å se positivt på alt:-)  Jeg løp de siste 3-4 kilometerne med tempo på 5-5:10 - det er en avslutning jeg er veldig fornøyd med, og som gjorde at jeg var helt ute av meg etter mål. Jeg virret rundt på dritvonde bein og lette etter Hege, som hadde passert meg ved noen og tretti kilomter. Rett bak meg kom Ingrid, som greide sub 3:45, og fikk meg bort til bagasjeoppbevaringen. Der kom jeg til meg selv etter 10-15 min på gresset. Ferden fra mål til bagasjen var som en maraton i seg selv, jeg hang i rekkverket og måtte ta fjorten pauser før jeg var i mål nr to. Der var verdens snilleste bagasjemann klar med baggen min! Jeg var innom tanken å gå rett i syketeltet ved målgang, så dårlig følte jeg meg. Hadde jeg gjort det ville jeg funnet Hege også. Hun hadde nemlig snublet i en fartsdump underveis og var full av skrubbsår. Den skadeskutte fuglen, kom i mål på 3:35, kom en time senere til hotellet. 
Heges kne i går ettermiddag
Hege og skrubbsårene ved frokosten i dag

Edinburgh Marathon Festilval anbefales fordi:

  • Kjempefin løypetrase
  • God stemning underveis, med veldig hyggelig og entusiatisk publikum
  • Vann i små flasker underveis, ikke håpløse glass
  • Fin by å besøke
  • Utrolig effektivt og enkelt startområde
  • Bra bagasjehåndtering
  • Sentrumsnært sted å hente startnummer og messetelt
  • Gode avtaler med værgudene, 13-15 grader og sol/lettskyet. Temmelig optimalt for løping!
Må trekke for:
  • Lite påfyll av energi underveis - kun gels i tillegg til vann
  • Fryktelig langt fra mål til bussene (over 2 km)
  • Dårlig skiltet i målområdet
  • Bare miles markeringer, ikke kilometer 
  • Kjip finisher skjorte... og medaljen likeså. Jeg syns maratonmedaljer skal være litt "mer" enn denne.
  • Ingen stor messe med sko og annet løpestæsj, kun et lite telt.




Totalt, terningkast fem. Drar gjerne tilbake hit, tror jeg!

 

Kommentarer

  1. Vi gikk istedet kanskje 300 meter og tok en vanlig rutebuss inn til byen for £1.50 – så mitt hete tips er å blåse i arrangørens salgstriks :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hørtes fryktelig lurt ut Lea!!!

      Slett
  2. Bra jobbet Siri. Det er ikke så farlig å bomme på tipset når det går den veien og du løper 10 minuterer raskere enn tipset mitt. Jeg har også opplevd at klokken viser litt for lang distanse. Det jeg har gjort av og til for å unngå å bli lurt og tro en ligger bedre an en faktisk gjør er å lappe på 1,01 km istendenfor 1,00 km. Siden du er matematiker akkurat som meg er det derfor lett å regne seg frem til at om du hadde gjort det hadde klokken din vist omtrent helt nøyaktig avstanden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Peer!
      Jeg er bare glad jeg ikke visst at jeg lå så mye dårligere an jeg - det gjorde at jeg kjørte på maks helt inn, for å komme på riktig side av 3.40. Av og til er uvitenhet en befrielse!!

      Klokkene viser jo sjeldent eksakt det samme som kontrollmålinga av løypa, men syns 400 m var kjipern - spesielt fordi de hadde gjemt målområdet så utrolig godt. Skulle nesten tro det var orienteringsløp.

      Slett
  3. Ironwoman. Var det ikke igår du var høygravid? Ikke leste jeg en setning der det hørtes ut som du var sliten heller. Hadde du tutu forresten, hørte de snart skal forby slike pga påstått dopingseffekt. (hahah, lo hun høyt og overdrevet av seg selv).
    Det jeg prøver å si er selvfølgElig GRATULERER!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det kommer mer detaljer om løpet, 42 k lar seg ikke oppsummere i kun 1 historie:-)

      Slett

Legg inn en kommentar