Plutselig fikk vi sommer. Det skjedde ca kl to på selveste 17. mai. Etter tidenes lengste, kaldeste og glatteste vinter, og kjipeste vår - ble det brått sommer med temperatur på godt over tjue varme.
Jeg har aldri prestert godt i utholdenhetsidrett i varmen. Før vi fikk barn planla jeg alltid veldig godt slik at den hardeste treningen ble lagt til de kjøligste tidspunktene. Det medførte at jeg fikk trent bra, men var totalt uforberedt på varmen i en konkurranse. Det er, overraskende nok(!), svært sjelden en konkurranse blir avlyst i Norge pga varmen.
Etter at familielivet tok til, og trening gjøres når det fins åpning i timeplanen, må jeg trene både i møkkavær og tropevær. Det har jeg hatt veldig godt av! Jeg takler været bedre både mentalt og fysisk nå enn før. Jeg har også lært at varme kan man tilvenne seg, til en viss grad. Og, at tilvenning må gjøres på nytt for hver sesong. Å trene i minusgrader er en utfordring, men mer de første ukene enn de siste. Det å vite hvor mye/lite klær som trengs, væske og annen energi - det er mye empiri i tillegg til enkel teori selvsagt. For selv om jeg vet at jeg trenger mindre klær på våren enn på vinter, er det vanskelig å vite hvor mye mindre som trengs før jeg har løpt litt. Så, da jeg skulle løpe den første sommerlige turen på fredag var jeg blottet for erfaring. Knelang tights var i overkant... Fredagens 19 km var årets aller første trening uten lang tights! Hadde jeg løpt før kl 14 hadde antrekket vært helt perfekt.
Klær er en viktig faktor, drikke en annen. Jeg må tilvenne meg at jeg bør drikke mer nå - både før, under og etter økta. Å huske drikke er faktisk vanskelig, siden jeg har trent de siste 6 månedene nesten uten å tenke på sånt. I tillegg er jeg alltid litt sent ute til treningsavtaler med Hege eller i parken, da blir drikkebeltet ofte igjen hjemme.
Varmetilvenningsøkt nr to fikk jeg tatt i går ettermiddag. Flere timer i en hage på Manglerud, barna var mer i plaskebassenget enn utenfor. Svetten silte der jeg satt og jeg innrømmer at jeg ikke akkurat så veldig fram til å løpe hjem. Med grillmaten godt i ned i magen og en saftis innabords gjorde jeg meg likevel klar - og manet fram de mest positive tankene jeg kunne finne. Drikkebelte med to flasker vann og en ringer Drink miks og solbriller selvsagt var jeg godt utstyrt. Ikke noe fokus på tempo, bare en fot foran den andre og nyte den første treningsturen i shorts og singlet. Og - det gikk kjempefint!! Skikkelig, skikkelig opptur:-)
Nå ser det ikke ut til at varmetilvenning blir det aller, aller viktigste fram mot søndagens maraton i Edinburgh. Det siste varselet jeg så var på ti grader og regn. DET er jeg i alle fall veldig godt vant med! Men, det kommer andre varme muligheter - det er jeg sikker på. Hva gjør du for å bli venn med løping på høyt gir - i stekende sol?
Jeg har aldri prestert godt i utholdenhetsidrett i varmen. Før vi fikk barn planla jeg alltid veldig godt slik at den hardeste treningen ble lagt til de kjøligste tidspunktene. Det medførte at jeg fikk trent bra, men var totalt uforberedt på varmen i en konkurranse. Det er, overraskende nok(!), svært sjelden en konkurranse blir avlyst i Norge pga varmen.
Etter at familielivet tok til, og trening gjøres når det fins åpning i timeplanen, må jeg trene både i møkkavær og tropevær. Det har jeg hatt veldig godt av! Jeg takler været bedre både mentalt og fysisk nå enn før. Jeg har også lært at varme kan man tilvenne seg, til en viss grad. Og, at tilvenning må gjøres på nytt for hver sesong. Å trene i minusgrader er en utfordring, men mer de første ukene enn de siste. Det å vite hvor mye/lite klær som trengs, væske og annen energi - det er mye empiri i tillegg til enkel teori selvsagt. For selv om jeg vet at jeg trenger mindre klær på våren enn på vinter, er det vanskelig å vite hvor mye mindre som trengs før jeg har løpt litt. Så, da jeg skulle løpe den første sommerlige turen på fredag var jeg blottet for erfaring. Knelang tights var i overkant... Fredagens 19 km var årets aller første trening uten lang tights! Hadde jeg løpt før kl 14 hadde antrekket vært helt perfekt.
Klær er en viktig faktor, drikke en annen. Jeg må tilvenne meg at jeg bør drikke mer nå - både før, under og etter økta. Å huske drikke er faktisk vanskelig, siden jeg har trent de siste 6 månedene nesten uten å tenke på sånt. I tillegg er jeg alltid litt sent ute til treningsavtaler med Hege eller i parken, da blir drikkebeltet ofte igjen hjemme.
Varmetilvenningsøkt nr to fikk jeg tatt i går ettermiddag. Flere timer i en hage på Manglerud, barna var mer i plaskebassenget enn utenfor. Svetten silte der jeg satt og jeg innrømmer at jeg ikke akkurat så veldig fram til å løpe hjem. Med grillmaten godt i ned i magen og en saftis innabords gjorde jeg meg likevel klar - og manet fram de mest positive tankene jeg kunne finne. Drikkebelte med to flasker vann og en ringer Drink miks og solbriller selvsagt var jeg godt utstyrt. Ikke noe fokus på tempo, bare en fot foran den andre og nyte den første treningsturen i shorts og singlet. Og - det gikk kjempefint!! Skikkelig, skikkelig opptur:-)
Gradestokken viser ca 25 |
Siri er veldig fornyød med å ha gjennomført 13 km i 5:45 tempo UTEN negative tanker! |
Jeg har vel mer eller mindre gitt opp - så løsningen min er at jeg dropper konkurranser de varmeste dagene.... og når jeg trener så søker jeg ut i skogen for å få mest mulig skygge. I går gikk det veldig bra for i går var det motvind som berga meg, uten vind ville jeg vært død mann på boks!! ;-)
SvarSlettHehehe Silja, men det blåste langs veiene også - og det fins høye bygninger:-)
SvarSlettSyns ofte skogen kan være ganske tett og gi lite vind jeg Silja, og dessto flere fluer og dens slektninger!
joda, det kan nok variere litt det der, men er det vindstille så prøver jeg å finne skygge langs skogsbilveiene sammen med fluene, og er det drag i lufta behøver jeg ikke nødvendigvis rømme til skogs; da kan det være vel så deilig å løpe gatelangs. Men generelt så fungerer jeg ikke i varmen uansett, haha ;-)
Slett