Svar på tiltale

Klokka viste drøye sju kilometer, vi var i gang med siste runden. Jeg satte som vanlig ned farten for å kunne holde meg på beina gjennom svingen før den lange oppoverbakken. Det var bare denne ene bakken igjen i kveld. Så hva er det naturlige å gjøre? Legge inn en sprint.

Mener å huske at jeg også ropte «kom igjen!!». Bare Jeanette var tøff/dum nok til å bite på (i hvert fall til å begynne med). Så da bar det av gårde da, opp den stygge bakken i et ganske så forrykende tempo. Halvveis oppe begynte jeg å angre. Å man, som jeg angra. Beina, pusten, sjelen; alt gjorde vondt. Men, jeg fortsatte, hovedsaklig av to grunner: 
1. Jeanette lå foran. 
2. Jeanette fikk det til å se så innmari lett ut. 

På toppen ble vi tatt igjen av opptil flere løpere. Da var jeg så pumpa at jeg mer enn gjerne slapp forbi de andre (med gretne kommentarer om at alle som løp forbi hadde dopa seg - beklager hvis noen ble støtt av det). Jeanette fortsatte å løpe lekende lett over isen og grusen, mens jeg innså nederlaget og jogget rolig inn til «mål». Takk for bra pushing, Jeanette! :-)

Det var altså de vanlige 1-kilometerne i dag også. Åtte til sammen, i hvert fall for meg. Skulle egentlig ta det med ro, men så fikk jeg det altså for meg at jeg trengte litt fart på slutten. Artig var det jo. 

Kveldens deltakere: Jeanette, Line, Gøril, Vemund, Halvor, Mattias, Per (NY!), Marit (NY!), Camilla B (NY!), Ingebjørg, PK, Atle, Andreas F, Marianne, Mari, Carina, Unni Bente, Synne, Tove, Siri og jeg. 

Bra innsats!
     

Kommentarer