Det var den store comeback dagen i bakken i dag.
Bare Marius (da kun i følge med Nina) løp forrige mandag. Trygve kunne opplyse at det var fire uker siden sist, mens det var nærmere 4 måneder siden Christopher har tatt mandagsbakkene fatt til fots (på sykkel har vi derimot sett ham fly både oppover og nedover). Jeg lå et sted midt i mellom, 27. august er sist klokka registrerte de i overkant av 400 høydemeterne.
Marius fikk en god start, men Trygve hang seg godt på. Jeg fikk en god rygg fra Christopher de første 3 intervallene. Deretter innså han at det var fullt mulig å skru opp farten, og endte opp med å tilby de andre gutta ryggen sin. Jeg dannet baktroppen et stykke bak gutta, mot slutten ble det vanskeligere og vanskeligere å holde øye med dem (tillater meg å skylde litt på dårligere sikt...). Da var det bare å konsentrere meg om smeg selv og jobbe jevnt og trutt.
Jeg kom meg ikke helt opp til tårnet, rett før den siste lille bakken opp til bommen så jeg plutselig ikke gutta og ble svært usikker på hvor jeg skulle løpe. Verden ser liksom så annerledes ut når det er mørkt. Jeg ble derfor ventende til gutta kom ned fra bommen. Retur gikk delvis på asfalt og delvis i opplyst skogsløype.
Det var tungt å komme tilbake til mandagsbakkene. Til tross for at jeg vet at jeg er i bedre form nå føltes det ikke noe lettere. Det var derfor litt godt å legge inn tidene på pcen, og se at det faktisk var en liten forbedring i tidene sammenlignet med tidligere økter. Mandagsbakker bør nok likevel løpes litt oftere om det noen gang skal føles lettere.
De løp opp i mørket var: Marius, Trygve, Christopher og jeg.
Tror gutta er klare for ny økt neste mandag, da er dere hjertelig velkomne til å bli med! Følg med på Facebook gruppa for oppdatering.
Bare Marius (da kun i følge med Nina) løp forrige mandag. Trygve kunne opplyse at det var fire uker siden sist, mens det var nærmere 4 måneder siden Christopher har tatt mandagsbakkene fatt til fots (på sykkel har vi derimot sett ham fly både oppover og nedover). Jeg lå et sted midt i mellom, 27. august er sist klokka registrerte de i overkant av 400 høydemeterne.
Marius fikk en god start, men Trygve hang seg godt på. Jeg fikk en god rygg fra Christopher de første 3 intervallene. Deretter innså han at det var fullt mulig å skru opp farten, og endte opp med å tilby de andre gutta ryggen sin. Jeg dannet baktroppen et stykke bak gutta, mot slutten ble det vanskeligere og vanskeligere å holde øye med dem (tillater meg å skylde litt på dårligere sikt...). Da var det bare å konsentrere meg om smeg selv og jobbe jevnt og trutt.
Jeg kom meg ikke helt opp til tårnet, rett før den siste lille bakken opp til bommen så jeg plutselig ikke gutta og ble svært usikker på hvor jeg skulle løpe. Verden ser liksom så annerledes ut når det er mørkt. Jeg ble derfor ventende til gutta kom ned fra bommen. Retur gikk delvis på asfalt og delvis i opplyst skogsløype.
Det var tungt å komme tilbake til mandagsbakkene. Til tross for at jeg vet at jeg er i bedre form nå føltes det ikke noe lettere. Det var derfor litt godt å legge inn tidene på pcen, og se at det faktisk var en liten forbedring i tidene sammenlignet med tidligere økter. Mandagsbakker bør nok likevel løpes litt oftere om det noen gang skal føles lettere.
De løp opp i mørket var: Marius, Trygve, Christopher og jeg.
Tror gutta er klare for ny økt neste mandag, da er dere hjertelig velkomne til å bli med! Følg med på Facebook gruppa for oppdatering.
Hvis øktene føles like tunge, men går raskere, er vel det både bevis på god trening og på fremgang, Line! Takk for knallbra økt - fint å få en løpetur til Tryvann igjen!
SvarSlett