Flatt og flatt, fru Blom

Veien til ny PR er som oftest brolagt med smerte. Dette er jeg egentlig klar over, men fy flate så kjipt det er når man er midt oppi det!
Gårsdagens Hytteplanmila var et løp jeg hadde gledet meg til lenge. Mange TC-ere har deltatt tidligere, og alle har sagt at løypa er flat og fin og dermed ideell for å sette ny personlig rekord. Vel, alle unntatt Elisabeth. Hun var ærlig nok til å fortelle meg at hun slett ikke syntes løypa var så enkel da hun løp Hytteplanmila i fjor. Jeg tenkte at det uansett skulle bli gøy med et kortere løp for en gangs skyld. Og når snille Unni tilbød meg å sitte på igjen, vel, da var det ikke vanskelig å bestemme seg for å dra! 
Cecilie, Anne og Line. Alltid godt å ta en pep talk (og noen boller) før start!
Å løpe 10 kilometer er hardt. Det er bare å kjøre på fra start til mål, i hvert fall hvis du vil forbedre deg. I går var målet å henge seg på 45-minutter-ballongen, og heller slippe den hvis det ble helt umulig å holde følge. Jeg stilte til start i lange tights, t-skjorte og TC-singlet, siden været ikke var helt topp (foretrekker å løpe i shorts og singlet). Jeg var egentlig innforstått med at det kom til å bli ei hard økt, og hadde diskutert litt taktikk med Line, Anne og Cecilie. Vi var enige om at det ikke var noen vits i å holde igjen i det som trolig ble sesongens siste løp for de fleste av oss. Startskuddet gikk, og sånn opplevde jeg de neste 45 minuttene og 47 sekundene: 
Havnet litt for langt bak ballongen fra start, noe som gjorde at jeg satte av gårde i et altfor høyt tempo for å ta den igjen. Klarte bare holde følge med ballongen i cirka tre kilometer, kjente at humøret dalte. Traff rock bottom rundt seks kilometer, og hadde mest lyst til å begynne å gå. Prøvde å tenke positivt, men det gikk bare sånn halvveis. Heldigvis hadde jeg Silja foran meg, og det hjalp virkelig å følge hennes lette steg og rette rygg. Jeg avsluttet det hele med å brukte siste rest av krefter i en spurt inn mot mål som må ha sett mer ut som spasmisk krabbing. Vel, vel. Belønningen ble en kraftig forbedring fra forrige pers på KK-mila (48:04). Var dødssliten da jeg kom i mål, men humøret steg raskt da jeg fikk vite at smerten faktisk hadde vært verdt det. Og gratis boller etter målgang er aldri feil! 
Jeanette, meg og Unni. Fornøyde og veldig glade for flotte medaljer!
Jeg synes ikke Hytteplanmila var så enkel, og første del av løypa er faktisk ikke særlig flat. Også har du jo den siste bakken, som er 200 meter med ekstra smerte før du får lempe legemet ditt over målstreken. Men det er kjempegøy å være med, for arrangementet er så bra! Basen er en idrettshall med benker der man kan slappe før og etter løpet. Du kan handle billig sportstøy der inne, og ta deg en kopp kaffe og bolle eller smultring. Melder du deg på tidlig nok, får du t-skjorte, og jeg fikk noen fine sportssokker i tillegg (det fikk kanskje alle, uavhengig av når de meldte seg på). Jeg anbefaler løpet til alle, men ikke la deg lure av lovnadene om enkel løype. 

Håper å se dere i parken på onsdag! Ha en fin søndagskveld :-)
 
     

Kommentarer

  1. Gratulerer med nok en ny pers i 2012 Lise. Fantastisk flott sesong - men hvorfor alt dette snakket om sesongslutt???? :-)
    Ekebergsprinten gjenstår!!

    SvarSlett
  2. Veldig bra! Gratulerer!
    Jeg var også overrasket over hvor "bakkete" det var i fjor, syns alle sa den var flat. Lettløpt, ja, men ikke flatt. Uansett er det en fin løype, og Hytteplanmila er et supert løp!
    At noen klarer 45 minutter på en mil er for meg komplett uforståelig og fantastisk imponerende!

    SvarSlett
  3. Hipp hurra, du løp bra, og PB skal koste litt; så dette høres helt riktig ut ;-) Løypa er rask men den er ikke flat nei..... og det koster derfor litt mer i starten enn hva man kanskje er forberedt på. Jeg er derfor glad jeg på forhånd hadde bestemt meg for ikke å presse farten, for hadde jeg pressa farten første 4km..... ja så hadde det blitt en tung ferd i blåstene!!

    Uansett vel blåst Lise Marit og grattis med supertid ;-)

    SvarSlett
  4. Takk skal dere ha! Veldig artig å perse, og egentlig er det jo ekstra gøy når man vet at løypa er litt tung.

    Ekebergsprinten, ja... Hehe. Jeg skal tenke på det. Uff. Gruer meg allerede.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar