Et blått lite hus


Aldri har jeg tenkt sååå mye på do under et løp som i dag. 105 minutter der spørsmålet i hodet mitt stort sett var : "Hvor er nærmeste do". Det var ikke så mange, så det var langt mellom de.

De siste dagene har jeg tilbringt mye tid med porselen på badet. Jeg kom i skade for å kjøpe dopapir med "dikt" på. De er sånn her: "Når enden er god er allting godt". "Gud hva du er snygg i dag" "Her kan man sitte i egne tanker inntil en anden banker på" "Planlegg at blive overrasket" "Også små hjerter kan føle store ting" osv..
Skikkelig høyverdig kultur med andre ord. Det er godt å vite at selv en stresset og overarbeidet, og syk tobarnsmor kan få litt påfyll av den slags.
Poden før Barneløpet i morges. Han var superflink og løp skikkelig fort. Dreven i barneløp nå, snart 4,5 år.


Løpet i dag gikk over all forventning. I det ligger det at forventningen ikke var så høy - men også at jeg faktisk ER fornøyd med egen innsats. Målene for dagens løp kan oppsummeres såher: 
1. Unngå DNS - Altså komme seg til startstreken
2. Unngå DNF - Altså komme seg fra startstreken og til målstreken
3. Unngå "uhell"
4. Prøve å holde fem blank på kilometeren.

Jeg greide faktisk alle fire - teknisk sett. Sluttiden min ble imidlertid dårligere enn 21*5 - det skyldes 3 grusomme minutter i et blått, lite hus ved Hausmannsgate. (1:45:26 på egen klokke, 1:48:24 offisielt) Jeg sleit med magen fra 4-5 kilometer, og da vi kom over bryggene og mot Rådhusplassen første gang hadde jeg så store mageproblemer at jeg vurderte å finne en do og bare bryte hele greia. Men, viljen er større og sterkere enn fornuften, så jeg løp videre. Jeg måtte holde meg "nede", for smertene ble sterkere hvis intensiteten steg. 

Ut mot Sjursøya, dette golde månelandskapet som aldri noen noensinne setter sine føtter, foruten ved Oslo Maraton. Her begynte hodet mitt virkelig å gå i surr. Jeg tenkte stadig på å bryte, og jeg ble mer og mer desillusjonert. Jeg løp forbi en blå boks der ute, ville drøye besøket i det lengste - redd for at det kunne bli flere av de. 

Da vi løp der ute mistet jeg helt oversikten. Hele tiden var det løping i begge retninger, først kom de raske, og så kom 1:30 ballongen. Og vi løp og vi løp der ute, svingte hit og svingte dit. Og jeg trodde det var litt som på IKEA at vi aldri kom til å komme derifra. Og så kortslutta hjernen min. Plutselig hadde jeg 1:50 ballongen på andre siden, og jeg skjønte seriøst ikke når den kom forbi meg men trodde kanskje det var en 1:50 ballong i startpulje 1. Dette sier jo noe om hvor desillusjonert jeg var på det tidspunktet. Så kom jaggu 1:55 ballongen også - og jeg tenkte f. heller, nå bryter jeg. Inntill jeg (etter ganske lang tid) skjønte at vi faktisk hadde passert vending og møtte de som var bak. 

Jeg kom meg i mål - og jeg var da seriøst bekymret for hvordan i heiteste jeg skulle komme meg hjem, og innom bagasjeoppbevaringa. Jeg var så langt nede, og jeg hadde så sykt vondt i magen. Syketransport? Rett til kremasjon?

Jeg kom meg faktisk hjem, etterhvert. Det gikk på en måte bedre og bedre, selv om alt gikk litt sakte. Jeg tror det kunne se ut som jeg hadde løpt helmaraton i dag,  og det føles litt sånn også. Men, alt er meget bedre nå - fortsatt sliten men magen har roet seg betraktelig. Energinivået er kanskje ikke helt på topp, men satser på en stadig stigende formkurve!

Så er jeg veldig glad jeg normalt aldri har slike mageproblemer...

Det har vært mange, mange Campere i aksjon i dag - som har perset og utrettet store ting. Dere er fantastiske hele gjengen! Utrolig gøy å se så mange bunader rundt omkring i løypa! Det kommer nok mange fine innlegg her utover kvelden og på søndag - stay tuned! Dere som ikke skriver innlegg her må gjerne fylle på i kommentarfeltene:-)


PS! Takk for all heiing i går. Jeg var dessverre ikke helt mottakelig for den slags. Men jeg setter jo pris på det likevel:-)

Kommentarer

  1. Snyggt sprungit trotts stopp!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant - og jeg er fornyød med løpet mitt og tiden ekskl stoppen:-)
      Takk!

      Løp du i går også?

      Slett
  2. Urk - så utrolig kjedelig og ubehagelig :( Men imponerende raskt likevel! Gratulerer! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gratulerer med kanonbra tid selv Astrid!! Jeg gleder meg mye mer over din tid og ditt løp enn mitt eget. Du tok et kjempebyks, og det fortjente du så inderlig!
      Og jeg gleder meg over Heges, Lise Marits, Marias, Maris, Christophers og Caspars osv osv Så mange flinke Campere i går, som brøt egne grenser og rekorder. Det er så herlig å være en del av et slikt lag!!

      Slett
  3. Jeg er så utrolig imponert over at du fullførte likevel, og på en tross alt veldig respektabel tid! :-) Som blodfersk treningscamper og dessuten debutant på halvmaratondistansen er jeg kjempefornøyd med mine 1.50.11, og en kropp som i grunnen hadde det helt greit inntil det gjensto et par kilometer -- og som selv da klarte å finne krefter til en sluttspurt, mitt livs første :-D Vet ikke om jeg hadde klart å gjennomføre i en sånn tilstand som du beskriver, du er tøff, altså!

    SvarSlett
    Svar
    1. Fantastisk god debuttid på halvmaraton Lea!! Respekt! Syns du er knalltøff jeg!
      Og som det heter: "pain is temporary" :-)

      Slett
  4. Æsj, magevondt er vel noe av det verste man kan oppleve som løper. Det ødelegger alt. Sterkt gjort å fullføre med stil likevel! Hadde akkurat samme opplevelsen som deg da vi var på vei tilbake mot trafikkmaskinen. Trodde i noen minutter at den gjengen på motsatt side av gjerdet, var et godt stykke foran meg i løypa. Men en fin løpedag var det!

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha Siri, jeg trodde det var bare meg som var helt på jordet der ute- men det var kanskje en Siriforvirring?
      Greide du målet ditt i går?

      Slett
    2. "Hun der må jo ha blitt skikkelig, skikkelig sprek," tenkte jeg, da jeg kjente igjen ei dame fra noen andre løp.

      Jeg klarte målet mitt med god margin, og er så ovenpå at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg.

      Slett
  5. Veldig bra tid du løp på! Grattis!! :D

    Jeg sliter også med magetrøbbel før slike "events". Da har jeg funnet ut at det hjelper å ta immodium, det "døyver" problemene mine ihvertfall! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Som sagt så har jeg heldigvis ikke slike problemer normalt. Jeg fikk det tidligere i uka og ting varpå bunn onsdag/torsdag. Jeg trodde det var nok tid fram til lørdag - men dette var langsomme greier gjennom kroppen:-(

      Slett
  6. Utrolig bra! Imponerende! Sjefen slår til og vinner over seg selv :-) Er det ikke mye det det handler om, det vi driver med? Og jo mer vi har å overvinne, desto større er seieren etterpå. Da tenker jeg overhodet ikke på tider. Og attpåtil ble du med ut i går kveld - veldig koslig! Har sagt det mange ganger før og sier det mer enn gjerne igjen: Takk for deg og takk for Treningscamp :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk selv Marianne - du ER Campen du også! Så mange flotte folk som gir av seg selv på trening og deler både interesse, erfaring og kunnskap. Gruppa er gull verdt!

      Slett
  7. Uff da! (psst, du har vel sett den gretew videon der hun ikke går på do?). Glad for at du innså at dette var halvmaraton i oslo og ingen verdensrekord eller enorme premiesummer stod i fare. Jeg hadde garantert brutt, men det er fordi jeg bare har viljestyrke når ting går bra.
    Gratulerer med flott tid og psykens grusing av kroppen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar