Lørdag var det duket for årets Birkenløp, i år med ny trasset. På startlisten var det registrert hele 9 løpere for Treningscamp, samt at flere var registrert under andre klubbnavn.
Etter min terrengløp debut under Sørkedalsløpet forrige tirsdag, har min tro på terrengløp-egenskaper vært sterkt redusert. Sko som setter seg fast i gjørma, vinglete ankler, svake lårmuskler og mange negative tanker hadde gjort meg svært skeptisk til hva jeg hadde begitt meg ut på. Heldigvis fikk jeg god oppmuntring på siste onsdagstrening i parken fra andre løpere.
Jeg reiste opp til Lillehammer dagen før med en stor venninnegjeng som alle skulle løpe enten Birken eller halvbirken. Vi hadde en hyggelig pastamiddag fredagskveld, og alle var passe spente lørdagmorgen. Ettersom flere av jentene skulle løpe halvBirken (med start 09:30), ble det svært tidlig oppmøte på skistadion for meg som først skulle starte kl 1205. Da er det hyggelig å treffe mange kjente løpere og Campere. Hilste både på Torbjørn, Janis, Caspar, Cecilie, Maren, Christopher og Silja.
Etter 3,5 time på skistadionen var det endelig klart for start. Da hadde også sola kommet frem, og jeg gledet meg til endelig å ta fatt på løypa. Rett før jeg gikk frem til startfeltet kom Chirsti løpende, i TC-bunad for å ønske lykke til. Hun skulle starte i puljen etter meg, 5 minutter bak.
Jeg startet i puljen med forventet sluttid under 1,59. Dagens planlagte mål var å løpe under 2 timer. Både denne puljen, og puljen foran (forventet tid 1,57) var store, med et stort antall nye løpere. Jeg startet ganske langt bak i puljen, og det ble en del forbispringen i begynnelsen. Likevel hadde jeg en tanke i hode "ta det med ro de første 6 km!"
Det ble ikke så vanskelig. I det jevnt stigende partiet, med mange løpere foran meg, var tempoet ganske rolig. Det var svært mange foran meg som gikk i de bratteste partiene, og jeg endte selv opp meg å ta noen lange skritt som veksling til rolig løping i de bratteste partiene. Tror det var lurt, hadde god kontroll på pulsen denne første delen. Men jeg ble noe skeptisk til om målet om under 2 timer var mulig, kilometertidene mine lå rundt 6:30.
Jeg har ingen erfaring med tidligere års løype, men var ihvertfall svært fornøyd med denne. Som sagt var det jevn stigning i ca 6 km frem til løypens høyeste punkt. Deretter var det fortsatt litt krevende terreng et par kilometer før et mellomparti på grussti og skogsbilvei. Dette var et parti hvor jeg virkelig fikk satt opp farten. De siste 6 km var terrenget noe mer variert, med litt bratte bakker og mykt underlag.
Drikkestasjonene var behagelig plassert, etter 3,5 km, 7,5 km, 9,5 km og 14, 5 km, og det gikk som smurt med utdeling av sportsdrikke osv. Både sportdrikke og vann var utdelt i porsjonsflasker istedet for kopper, noe som gjorde det utrolig mye lettere å drikke fra. På de siste drikkestasjonene ble det også servert banan og Lierlefse. Sistnevnte var jeg ikke borti, usikker på om det er så lett å tygge og svelge den type mat på løpetur.
Det beste med gårsdagens løp var at humøret mitt var på topp hele veien: jeg storkoste meg! Til tross for at beina til tider gjorde vondt, og tiden i begynnelsen så ut til å løpe fra meg, var det aldri noen tanker om å bryte eller å ikke gi alt jeg hadde. Den første delen av turen var jeg svært fokusert på både terreng og puls, og jeg var overrasket når jeg plutselig så "14 km igjen" skiltet. Dette var jo gøy!
Rett etter andre drikkestasjon hører jeg plutselig "Heia Line!", og legger merke til Chirsti som flyr forbi. Chirsti startet som nevnt i puljen 5 minutter bak meg, og etter vel 7 km hadde hun tatt meg igjen. Første tanke var at jeg skulle forsøke å henge meg på, men ettersom hun allerede hadde tatt meg med så mange minutter konkluderte jeg med at farten hennes måtte være alt for høy. Men jeg valgte å passe på å hele tiden ha TC-bunaden foran meg i synet, og det var en utrolig motivasjon.
Vi var da også endelig kommet opp til det mer flate partiet, med store deler grusvei. Her fikk jeg endelig langet ut løpesteget, og kilometertiden gikk betydelig ned. Til min overraskelse greide jeg å holde meg i nærheten av Chirsti. Og de siste kilometerne vekslet vi litt på hvem så lå foran - i de tøffere terrengpartiene løp Christi fra, mens jeg tok henne igjen på de lettere partiene. Det var svært motiverende å hele tiden følge TC-bunaden, og de var hyggelig å ha noen å rope "5 km igjen!" og senere "2 km igjen!" til.
Med vel mindre en 2 km igjen kom vi til den aller siste bakken. Caspar hadde i forkant advart om denne, og jeg hadde faktisk ventet på den noen kilometer. I bakken stod en engasjert mann og ropte "Heia heia! Siste bakke nå, toppen er rett der oppe!". Jeg så jeg hadde god margin på tidsmålet, og nå var det bare å presse ut de aller siste kreftene. Med venninner som heiet på sidelinjene og speaker som også la merke til et mulig spurtoppgjør, løp jeg det jeg kunne på slutten!
Jeg krysset mållinjen på tiden 1,56,30 og var strålende fornøyd. Det var svært hyggelig å dele gleden av å ha nettopp fullført vårt første Birkenløp med Chirsti (Igjen gratulerer med fantastisk gjennomført løp!).
Så til dagens eneste nedtur: jeg var 3 sekunder fra merket! Underveis var det satt opp skilt for å vise hvordan man lå an til å nå merket. På første sjekkpunkt så jeg ut til å være 2 minutter bak, og var ærlig talt ikke overrasket. På det siste sjekkpunktet var jeg imidlertid 2 minutter foran (tar forbehold om at jeg har sett riktig på tavlene mens jeg løp forbi). Når jeg kom i mål, var jeg så fornøyd med tiden, at jeg ikke hadde særlig fokus på merket-kravet. Først når jeg fikk printet ut diplom fikk jeg beskjeden "Hadde du bare løpt 3 sekunder fortere hadde du fått merket!". Da er det godt å ha en kjæreste som minner om at jeg i forkant bastant hadde sagt at jeg uansett ikke ville være i nærheten av merkekravet, og at dette heller ikke var en ambisjon. Da blir bare 3 sekunder unna en seier og ikke et nederlag! Og ikke minst motivasjon til å løpe å igjen!
Alt i alt, et flott arrangement, mange flotte TC-prestasjoner, en variert og passende utfordrende løype som også passer for de med begrenset terrengerfaring, og strålende vær. Gleder meg til å høre hva de øvrige har å si om løpet!
Etter min terrengløp debut under Sørkedalsløpet forrige tirsdag, har min tro på terrengløp-egenskaper vært sterkt redusert. Sko som setter seg fast i gjørma, vinglete ankler, svake lårmuskler og mange negative tanker hadde gjort meg svært skeptisk til hva jeg hadde begitt meg ut på. Heldigvis fikk jeg god oppmuntring på siste onsdagstrening i parken fra andre løpere.
Med Caspar og Maren før start |
Etter 3,5 time på skistadionen var det endelig klart for start. Da hadde også sola kommet frem, og jeg gledet meg til endelig å ta fatt på løypa. Rett før jeg gikk frem til startfeltet kom Chirsti løpende, i TC-bunad for å ønske lykke til. Hun skulle starte i puljen etter meg, 5 minutter bak.
Christopher rett før start! |
Det ble ikke så vanskelig. I det jevnt stigende partiet, med mange løpere foran meg, var tempoet ganske rolig. Det var svært mange foran meg som gikk i de bratteste partiene, og jeg endte selv opp meg å ta noen lange skritt som veksling til rolig løping i de bratteste partiene. Tror det var lurt, hadde god kontroll på pulsen denne første delen. Men jeg ble noe skeptisk til om målet om under 2 timer var mulig, kilometertidene mine lå rundt 6:30.
Jeg har ingen erfaring med tidligere års løype, men var ihvertfall svært fornøyd med denne. Som sagt var det jevn stigning i ca 6 km frem til løypens høyeste punkt. Deretter var det fortsatt litt krevende terreng et par kilometer før et mellomparti på grussti og skogsbilvei. Dette var et parti hvor jeg virkelig fikk satt opp farten. De siste 6 km var terrenget noe mer variert, med litt bratte bakker og mykt underlag.
Drikkestasjonene var behagelig plassert, etter 3,5 km, 7,5 km, 9,5 km og 14, 5 km, og det gikk som smurt med utdeling av sportsdrikke osv. Både sportdrikke og vann var utdelt i porsjonsflasker istedet for kopper, noe som gjorde det utrolig mye lettere å drikke fra. På de siste drikkestasjonene ble det også servert banan og Lierlefse. Sistnevnte var jeg ikke borti, usikker på om det er så lett å tygge og svelge den type mat på løpetur.
Det beste med gårsdagens løp var at humøret mitt var på topp hele veien: jeg storkoste meg! Til tross for at beina til tider gjorde vondt, og tiden i begynnelsen så ut til å løpe fra meg, var det aldri noen tanker om å bryte eller å ikke gi alt jeg hadde. Den første delen av turen var jeg svært fokusert på både terreng og puls, og jeg var overrasket når jeg plutselig så "14 km igjen" skiltet. Dette var jo gøy!
Rett etter andre drikkestasjon hører jeg plutselig "Heia Line!", og legger merke til Chirsti som flyr forbi. Chirsti startet som nevnt i puljen 5 minutter bak meg, og etter vel 7 km hadde hun tatt meg igjen. Første tanke var at jeg skulle forsøke å henge meg på, men ettersom hun allerede hadde tatt meg med så mange minutter konkluderte jeg med at farten hennes måtte være alt for høy. Men jeg valgte å passe på å hele tiden ha TC-bunaden foran meg i synet, og det var en utrolig motivasjon.
Vi var da også endelig kommet opp til det mer flate partiet, med store deler grusvei. Her fikk jeg endelig langet ut løpesteget, og kilometertiden gikk betydelig ned. Til min overraskelse greide jeg å holde meg i nærheten av Chirsti. Og de siste kilometerne vekslet vi litt på hvem så lå foran - i de tøffere terrengpartiene løp Christi fra, mens jeg tok henne igjen på de lettere partiene. Det var svært motiverende å hele tiden følge TC-bunaden, og de var hyggelig å ha noen å rope "5 km igjen!" og senere "2 km igjen!" til.
Med vel mindre en 2 km igjen kom vi til den aller siste bakken. Caspar hadde i forkant advart om denne, og jeg hadde faktisk ventet på den noen kilometer. I bakken stod en engasjert mann og ropte "Heia heia! Siste bakke nå, toppen er rett der oppe!". Jeg så jeg hadde god margin på tidsmålet, og nå var det bare å presse ut de aller siste kreftene. Med venninner som heiet på sidelinjene og speaker som også la merke til et mulig spurtoppgjør, løp jeg det jeg kunne på slutten!
Sluttspurt! |
Sliten, men svært fornøyd etter løpet. En stor takk til Siw-Mette for lån av TC-bunad! |
Alt i alt, et flott arrangement, mange flotte TC-prestasjoner, en variert og passende utfordrende løype som også passer for de med begrenset terrengerfaring, og strålende vær. Gleder meg til å høre hva de øvrige har å si om løpet!
Gratulerer med et kjempebra løp! Veldig fin og positiv løpsrapport :)
SvarSlettTusen takk, Astrid! Virker som om det var litt lettere å skrive positiv om Birken enn KK-løpet denne helgen. Men gøy å lese løpsrapport likevel, det virker som om dere sammen hadde et fint løp allikevel! Gratulerer med flott gjennomført løp selv!
SlettSÅ BRA! Flott lesestoff! Tim sier at løypa var lettere terrengmessig enn tidligere men tøffere kondisonsmessig (pga stigningen i starten) og han har løpt alle 15 Birkenløpene og burde vite hva han snakker om; jeg ble i alle fall veldig misunnelig da han fortalte om løypa så jeg håper å løpe den til neste år, med et smil om munnen jeg også ;-) Løypa hørtes nemlig veldig kul ut!! Godt levert og takk for praten før start; jeg følte at jeg ble mer rolig og sikker i min sak om at det var greit å starte ;-) Vi ses!!
SvarSlettGratulerer Line - så gøy å lese!
SvarSlettHøres ut som et flott løp, og du gjorde en super jobb i lånebunaden. Sikker på at Siw-Mette er ekstra stolt av deg!
Håper jeg kan være med på Birken et år jeg også, når barnevaktmulighetene byr seg:-)