Fryktløse deltakere i Smestaddammen rundt

I dag arrangerte Siri «Smestaddammen rundt». Det er egentlig et barneløp, men jeg fikk være med likevel!
Litt før klokka 14 hadde 35 unger samlet seg ved Smestaddammen, sammen med spente foreldre. Noen av deltakerne hadde fødeår 2011, andre var begynt å komme såpass opp i åra at de hadde fylt ti. Det er cirka 500 meter rundt vannet, og barna kunne selv avgjøre om de ville løpe én, to eller tre runder. Undertegnede var innleid som hare, altså den som løper først og prøver å trekke resten av deltakerne med seg. Jeg må innrømme at jeg ikke hadde den fjerneste anelse om hva slags tempo jeg skulle legge meg på. Kom til å tenke på TV-showet «Are you smarter than a 5th grader?», og omformulerte dagens utfordring til «Are you faster than a 5th grader?». Prøvde å få noen tips fra ekspertkilder (foreldre) på forhånd, men de ga ingen entydige svar. Noen mente spurttempo var sannsynlig, mens andre trodde jeg kunne ta det med ro hele veien. 
Starten gikk og 35 spreke unger satte av gårde. Og for et tempo! Ungene var fullstendig fryktløse. Sliten, hva er det - jeg løper nå, jeg! 
De raskeste pustet meg veldig kjapt i nakken, og jeg satte opp farten. Men allerede ved første sving, var det flere som begynte å falle fra. Da kunne jeg roe litt ned, men økte tempoet frem mot mål. 
Etter én runde var jeg overbevist om at økta var over, men sannelig, en liten fyr hadde flere krefter igjen. Vi satte av gårde med ny runde, denne gang med en litt overrasket hare på slep bak deltakeren. Jeg klarte heldigivs å ta han igjen, og fikk presset ut et spørsmål om hvor gammel han var. 
– Åtte, snart ni. 
Jeg bet i meg svaret «jeg er tjue år eldre enn deg», og satte opp farten igjen. En gutt på snart ni fikk meg til å pese som en innrøyka bingovertinne. Dette kunne jeg selvfølgelig ikke ha noe av! Jeg klarte å riste han av meg, og i det vi nærmet oss mål, hadde jeg for lengst begynt å drømme om de hjemmelagede muffisene som de andre ungene sto og gumlet på. Men guttungen ville ha en tredje runde! Min nemesis nekta å gi seg! 
 


Det ble heldigvis med de tre rundene, men hvilken utholdenhet på min seigeste konkurrent. Jeg bøyer meg i støvet! For en andpusten og svett hare var det ren lykke å få kake, saft og pokal etter målgang. Endelig ferdig, puh! 
Jeg synes arrangementet var superbra: Ingen tidtaking, kul premie til alle og masse hygge etterpå. Ungene var fantastisk flinke, håper de koste seg også! Nå er den eksklusive premien min trygt plassert på peishylla hjemme (sammen med Obama). 


  
PS! Har du blinkskudd du vil dele med andre? Send bilder til treningscamp så kan vi legge de ut:-)

Kommentarer