Asfaltmyr eller løpeblues

Foto lånt fra knallgodt.no

La meg slå det fast en gang for alle; å løpe med magan full av pannekaker er alt annet enn lett. Pannekakene ligger som en stor klump i magen og tyngdekraften får uante krefter på slike dager. Det er da man tenker at "nå synker jeg snart ned til Kina". 

Asfalten suger beina til seg, det fins ingen snert i steget eller fjæring i løpeskoene. Og tiltross for skikkelig positiv og morsom musikk på øret, så står jeg på stedet hvil i den verste blautmyra asfalten kan oppdrive. Hvem sa løping er gøy på slike dager?
11 km i blautmyra, 5:40 "tempo" og 500 kalorier fattigere

Spar deg selv for denne opplevelsen, spis lett middag og løp lettere! I dag blir det perler til folket:-)




PS! Ses vi i parken på søndag eller?  

Kommentarer

  1. Åh, som jeg kjenner den følelsen. Av en eller annen grunn ender vi regelmessig opp med pannekaker på tirsdager som er SkiLøperne-dagen. ELSKER pannekaker, men ikke under løping... For å komme til Kina holder det imidlertid ikke med tunge pannekaker i magen - du må fly ganske lenge. Snakker av erfaring. (c;

    SvarSlett
  2. Du ble bare 500 kcal fattigere? Sikker på at det kompenserte da? ;-)Utrolig hvor sent man lærer sånne ting - vi vet det jo men glemmer det fra gang til gang. Fristelsene stenger for fornuften - kjenner til det gitt :) Selv sitter jeg her og holder på å synke gjennom sofaen - med en svær napoleonskake innabords! Men skal til gjengjeld ikke løpe i kveld da ;-)

    SvarSlett
  3. Jeg er klar over det Janicke, sånn egentlig. Men følelsen... ;-)

    Marianne: Mulig jeg brukte opp de pannekakene, men det kjentes ut som de lå konstant som en klamp om foten på hele turen!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar