Jeg er så heldig!

Det var tanken som satt i hodet mitt da jeg kjørte hjemover fra Maridalen i kveld. Etter et motbakkeløp som jeg som vanlig hadde gruet litt for, men også som vanlig egentlig mest gledet meg til :) Skjennungstua opp! Langt, bratt og tungt... særlig for en som vet at motbakker ikke er ens sterke side akkurat. Men det var jo frivillig galskap dette her også da ;-)

For det første gikk det raskere enn jeg hadde fryktet og for det andre var det på langt nær så tøft som jeg hadde trodd det ville bli. Det ble ikke akkurat noen pallplassering på meg i dag heller, men hva gjør det? Dette er jo bare for moro og tiden uten særlig betydning. Helt sant :)


Se på den flotte gjengen her da! Ikke rart man blir litt glad og føler seg litt priviligert! Silja var også i nærheten men hun skulle ikke løpe fordi hun var på jobb. Som brikkeutdeler og sjefstarter. Og jobben ble utført med glans! Og takk Yvette for at du husket at vi faktisk har en BUNAD som skal brukes!



Kort fortalt: da vi nådde toppen var stemningen også på topp! Etter å ha skiftet til tørre klær stilte vi oss i matkø for å få servert hjemmelaget hønsesuppe, boller og vafler og varm drikke. Det smakte sååå godt! Ikke rart man føler seg litt heldig! Hele gildet spandert av SRM. Tusen takk! Og tusen takk til Heming og gjengen hans for å få dette til.


Andreas etter målgang og før hønsesuppe og to campere i solnedgang.

Randi Helen, du løp så fort i mål at bildet bare ble en utydelig fargeklatt :)



Vi vil ha hønsesuppe!! Og det fikk vi...



For de som hadde løpt fra seg eller hadde mye bagasje var det busstransport ned til Hammeren. Samme bussen hadde forresten fraktet våre sekker opp til Skjennungstua før løpet - snakk om service! For de som ville ha litt mer av det gode var det rolig løping ned, i hodelyktlys under stjerneklar himmel. Månen var der den også, liksom bare for å understreke den litt trolske stemningen i skogen en mørk kveld i oktober.



Og så altså, i bilen på vei hjem, tenkte jeg bare denne ene tanken: Så heldig jeg er. Som får alle disse gode opplevelsene, takket være løpingen og løpemiljøet og alle flotte menneskene jeg har blitt kjent med. Ja det gjelder dere også, campere :-)


Ja forresten: jeg vant gavekort fra Løplabbet på kr 500,- og da ble jeg jo bare enda gladere!

Kommentarer

  1. Sann dine ord Marianne - vi er kjempeheldige som kan løpe og finne løpegleden sammen med så mange flotte mennesker!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar