Det ble en fin dag i går! Oppvarming med de andre halvmaratonerne, perfekt vær, Oslo fylt med tusener på tusener av glade løpere, en løype som var godt forbedra siden sist og massevis av campere og andre kjente før, under og etter løpet! Og sist men ikke minst: den fryktede sprekken kom aldri!
Det obligatoriske før løpet: doturene! I går rakk jeg hele tre dokørunder, og traff på den desidert mest saktegående av noen dokø ever, den siste gangen! Noen som hadde låst seg inne for å slippe å løpe kanskje? Og mens noen står i kø bruker andre tida mer fornuftig, til oppvarming. Ivrige campere kan skues til venstre for 30sone-skiltet :)
Det var nemlig SPREKKEN jeg venta på store deler av løpet. Fordi jeg følte meg så lett helt fra start brukte jeg strengestemmen til meg selv: nå må du roe ned, du må ikke tro du er SÅ sprek at du klarer dette tempoet her særlig lenge uten å bli straffa nei... men jo flere kilometer jeg la bak meg jo større ble troen på at sprekken kanskje ikke ville komme likevel. Men man kan jo aldri være heelt sikker liksom...
Kort fortalt: den kom aldri og jeg hadde en god følelse nesten hele veien. Siste par kilometerne var selvsagt litt tøffe men det skal de jo være! Jeg løp jevnt og trutt på ca samme fart det meste av løypa. Tenker jo alltid i etterpåklokskapens navn at jeg sikkert kunne gitt LITT mer, dratt på ENDA hardere, vært MYE mindre defensiv... Smerten glemmes fort ;-)
Team Trikken stilte med egen Camp Trikken - et eksempel til etterfølgelse? Egen trikk dere? Det hadde vært noe det. Treningscamptrikken!
Jeg er jo ganske tungnem av meg og tar læring sent... Så selv om jeg har hørt gang på gang på gang fra erfarne løpefolk at restitusjon er viktig, har jeg ikke helt tatt det innover meg. Restitusjon er jo så innmari kjedelig!
Men uka mellom Birken og OM har jeg for en gangs skyld vært ganske flink! Bare rolige Markaturer, droppet alt som heter intervaller og tyngre økter. Og vips føltes kroppen mye bedre i går enn på lenge. Hadde ikke rygg engang! Det vil si det hadde jeg vel men jeg merka liksom ikke at den var der, første gang på lenge - herlig :)) Restitution is my friend!
Dagen ble avslutta med koooselig selskap på Yayas! For en fin gjeng med flinke, spreke og ålreite folk! Men etter hvert ble den samme gjengen mer og mer signe, til og med noen av de vanligvis mer snakkesalige stilnet sakte men sikkert hen utover kvelden... Senga var god i går!
Jeg er jo ganske tungnem av meg og tar læring sent... Så selv om jeg har hørt gang på gang på gang fra erfarne løpefolk at restitusjon er viktig, har jeg ikke helt tatt det innover meg. Restitusjon er jo så innmari kjedelig!
Men uka mellom Birken og OM har jeg for en gangs skyld vært ganske flink! Bare rolige Markaturer, droppet alt som heter intervaller og tyngre økter. Og vips føltes kroppen mye bedre i går enn på lenge. Hadde ikke rygg engang! Det vil si det hadde jeg vel men jeg merka liksom ikke at den var der, første gang på lenge - herlig :)) Restitution is my friend!
Dagen ble avslutta med koooselig selskap på Yayas! For en fin gjeng med flinke, spreke og ålreite folk! Men etter hvert ble den samme gjengen mer og mer signe, til og med noen av de vanligvis mer snakkesalige stilnet sakte men sikkert hen utover kvelden... Senga var god i går!
To av campens mange glagutter utpå kveldingen. Bildene er (litt) arrangerte.
Så gøy å lese om løpet ditt Marianne! Og, du så utrolig lett ut ved Skøyen, og så tidlig som du kom. Jeg skjønte godt hvor det bar! Fantastisk fin tid på deg, du et helt rå dame du:-)
SvarSlettOg de partygutta fra helmaraton ser søte ut!
Hehe ja de er riktig søte de gutta :) Må jo bare si da, at hvorfor jeg ikke har skrevet om alle de andres superfantastiske løp og resultater i går, er fordi skribent Lise Marit har påtatt seg jobben - og jeg venter i stor spenning på hennes reportasje!!
SvarSlett