Sorg og glede i Drammen

I dag ble det jammen meg ikke helt som jeg hadde tenkt i Drammen. For første gang brøt jeg et løp, og ikke fordi jeg hadde så vondt at jeg ikke kunne fortsette, men rett og slett fordi jeg ikke orket mer! Litt for lite bakker, litt for mye asfalt og litt for mye av det samme kilometer etter kilometer tok knekken på meg (og så hjalp det selvsagt ikke at jeg begynte altfor fort....du skulle ropt "brems!", Vemund!).
Så løpet er jeg selvsagt ikke fornøyd med i dag. Men angrer likvel ikke på at jeg dro til Drammen. Jeg hadde nemlig flere ærend der. Den ene var å løpe selv, og den andre var å kjøre min far, Sigve Tjøtta, 82 år, som så veldig gjerne ville løpe halvmaraton i Drammen. Og han fullførte med stil og fikk et par joggesko i premie, noe som betyr mer for meg enn at jeg selv ikke gjorde det!




I tillegg hadde jeg flere hyggelige TC-ere med på turen: Vemund, Anne E. og Anna, og vi traff Andreas F. både før og etter start. Heming var også der og ropte oppmuntrende ord til flere av oss som han så ofte gjør! Takk Heming!



Kristine

Kommentarer

  1. For en herlig bukett med løpere:-)
    Og, Kristine - tør jeg spørre hvilken kilometertid du la i vei med? Hadde du fullført om du hadde hatt meg pesende bak også? ;-)

    SvarSlett
  2. Randi Helen var forresten også der!

    SvarSlett
  3. Det er så bra jobba av dere alle! Og ikke minst faren din Kristine, hipp hurra for ham!! Jeg valgte jo å ikke starte engang - ble bare en DNS'er i dag... Flat og ensformig asfalt er i grunnen noe av det tøffeste - så ingen grunn til annet enn å være stolt av seg selv uansett :)

    SvarSlett
  4. Passerte 10km på ca.46 min ifølge min klokke. Ser at det hadde holdt til 3 plass i klassen min på 10km så hvorfor i huteste heita skulle jeg absolutt løpe halv???

    Det var du som var lur idag, Marianne!

    Og, Siri: Kanskje ;)

    SvarSlett
  5. Jeg er stolt av dere, alle sammen! Jeg mener at det viktigste når en løper, er å ha løpsglede. Når kroppen sier stopp, skal en høre på, det er det mest fornuftige. Takk for at dere inspirere alle oss andre!

    SvarSlett
  6. Takk til deg, Gøril! Hvordan gikk det med deg idag?

    SvarSlett
  7. Jeg digger flat asfalt jeg:-)

    Men bra innsats av alle, også DNS og DNF folkene! Snart er det Birken, Oslo Maraton, Oslos Bratteste, KK-mila, Furumo, Eggemo, Hytteplan og ikke minst Sprintstafett på Ekeberg. Så mye gøy i vente!!!

    SvarSlett
  8. Ja den sprintstafetten bare MÅ vi delta på da!! Da trenger kanskje ikke gutta parykk heller :)

    SvarSlett
  9. Noen ganger kan det faktisk være mer enn vel så fornuftig å ende på DNS eller DNF.... ;-) Faren din Kristine gir seg altså ikke riktig ennå; ufattelig sprekt altså!!! :-)

    SvarSlett
  10. Det var synd, Kristine, men sånn skjer, bedre lykke neste gang! Gratulerer med far, og flott innsats av alle sammen! :)

    SvarSlett
  11. Alltid kjedelig å måtte bryte, men det kommer jo nye muligheter. Veldig hyggelig å se at Sigve fremdeles holder koken og fullfører halvmaraton med stil. Du må hilse han så mye fra meg.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar