Enkemannsstøt. Jeg blir alltid like satt ut over hvor VONDT det er. I dag tidlig presterte jeg å kjøre albuen min inn i en spiker, og fikk tidenes enkemannsstøt. Heldigvis var det snakk om en spiker som hang på veggen på soverommet, så det var altså spikerhodet som ga meg kvalmende smerter klokka 08.00 på en lørdag. Ingen god start på dagen da jeg skulle debutere på halvmaratondistanse.
Etter å ha spist den (for meg) obligatoriske havregrøtfrokosten før løpetur, pakket jeg sekken og begynte å traske i retning Solli plass. Der skulle Gøril plukke meg opp klokka 09.30, men selvfølgelig hadde jeg feilberegna tida. Det endte med at jeg fikk en ufrivillig joggetur gjennom Frognerveien, mens søvnige kafégjester lurte på hvorfor jeg hadde det så travelt på en fridag. Heldigvis rakk jeg skyssen!
Nordmarka Halvmaraton starta opp i fjor, og jeg meldte meg på løpet på tirsdag. Som vanlig er jeg dårlig på å forberede meg på løypeprofiler og bakker og ja, jeg vet ikke hva dere normale folk pleier å sette dere inn i før dere stiller til start. Jeg visste at jeg skulle løpe 21 kilometer i skauen, men heldigvis hadde snille Astrid memorert ruta vi skulle gjennom - og kunne fortelle meg at det gikk opp, ned, opp, ned, og bortover (sånn cirka). Noe som stemte ganske bra ;-)
Dette var mitt femte løp noen sinne. Den lille erfaringen jeg har fra tidligere konkurranser, har vist at jeg har det med å svi av kreftene i første halvdel av løpet. Da sier det seg sjøl at det blir ganske fælt mot slutten. Dagens strategi var derfor: Ikke begynn for hardt! Tenk at teknikken skal hjelpe deg framover. Og ikke la deg friste til noen krumspring (les: løpe raskt i bakker).
Og det klarte jeg! Frøken Ujevn la ut på tur med rolig pust (jeg fulgte ikke med på pulsen - sorry til dere som synes sånn er interessant) og friske bein som aldri ble stive! Fantastisk. Jeg likte løypa veldig godt. Med unntak av den %&#!§ bakken etter andre drikkestasjon. Den var jeg IKKE forberedt på! Men jeg led meg gjennom (uten å gå), og tok det heller litt rolig etterpå og hentet meg inn igjen. Ellers var været og temperaturen perfekt. Det siste stykket fikk jeg til og med krefter til en liten sprint inn mot mål! Jeg skal ikke bli helt løpsnerd og si at jeg koste meg, men det var i hvert fall langt fra en grusom opplevelse. Her er Gøril, Astrid og jeg etter målgang:
Sluttida ble 1:55:55. Jeg er utrolig fornøyd, med tanke på hvor kupert løypa var. Dessuten hører det med til historien at jeg fredag kveld lå i fosterstilling på sofaen - i akutt angst - og forbannet meg selv for at jeg hadde meldt meg på.
Dagens resultat lover bra for Oslo Halvmaraton! Men uff, den tenker jeg ikke på nå. I kveld er det sjokolade og deilige restitusjonskalorier som gjelder (de teller som kjent ikke). God følelse å endelig treffe spiker´n på huet og gjennomføre et løp uten å bli dødssliten og sur på slutten. Også må jeg si gratulerer til alle dere andre flinke fra Campen! Hurra!
Så... Hvem kan tenke seg å bli med neste år?
Etter å ha spist den (for meg) obligatoriske havregrøtfrokosten før løpetur, pakket jeg sekken og begynte å traske i retning Solli plass. Der skulle Gøril plukke meg opp klokka 09.30, men selvfølgelig hadde jeg feilberegna tida. Det endte med at jeg fikk en ufrivillig joggetur gjennom Frognerveien, mens søvnige kafégjester lurte på hvorfor jeg hadde det så travelt på en fridag. Heldigvis rakk jeg skyssen!
Nordmarka Halvmaraton starta opp i fjor, og jeg meldte meg på løpet på tirsdag. Som vanlig er jeg dårlig på å forberede meg på løypeprofiler og bakker og ja, jeg vet ikke hva dere normale folk pleier å sette dere inn i før dere stiller til start. Jeg visste at jeg skulle løpe 21 kilometer i skauen, men heldigvis hadde snille Astrid memorert ruta vi skulle gjennom - og kunne fortelle meg at det gikk opp, ned, opp, ned, og bortover (sånn cirka). Noe som stemte ganske bra ;-)
Dette var mitt femte løp noen sinne. Den lille erfaringen jeg har fra tidligere konkurranser, har vist at jeg har det med å svi av kreftene i første halvdel av løpet. Da sier det seg sjøl at det blir ganske fælt mot slutten. Dagens strategi var derfor: Ikke begynn for hardt! Tenk at teknikken skal hjelpe deg framover. Og ikke la deg friste til noen krumspring (les: løpe raskt i bakker).
Og det klarte jeg! Frøken Ujevn la ut på tur med rolig pust (jeg fulgte ikke med på pulsen - sorry til dere som synes sånn er interessant) og friske bein som aldri ble stive! Fantastisk. Jeg likte løypa veldig godt. Med unntak av den %&#!§ bakken etter andre drikkestasjon. Den var jeg IKKE forberedt på! Men jeg led meg gjennom (uten å gå), og tok det heller litt rolig etterpå og hentet meg inn igjen. Ellers var været og temperaturen perfekt. Det siste stykket fikk jeg til og med krefter til en liten sprint inn mot mål! Jeg skal ikke bli helt løpsnerd og si at jeg koste meg, men det var i hvert fall langt fra en grusom opplevelse. Her er Gøril, Astrid og jeg etter målgang:
Sluttida ble 1:55:55. Jeg er utrolig fornøyd, med tanke på hvor kupert løypa var. Dessuten hører det med til historien at jeg fredag kveld lå i fosterstilling på sofaen - i akutt angst - og forbannet meg selv for at jeg hadde meldt meg på.
Dagens resultat lover bra for Oslo Halvmaraton! Men uff, den tenker jeg ikke på nå. I kveld er det sjokolade og deilige restitusjonskalorier som gjelder (de teller som kjent ikke). God følelse å endelig treffe spiker´n på huet og gjennomføre et løp uten å bli dødssliten og sur på slutten. Også må jeg si gratulerer til alle dere andre flinke fra Campen! Hurra!
Så... Hvem kan tenke seg å bli med neste år?
Helt enig - alt av restitusjonskalorier teller ikke :)) Spis og kos deg og virkelig nyt flott gjennomført nå!
SvarSlettRekker opp hånda! Vil gjerne bli med om ett år!! Dere kunne jo jobbet i salg hele gjengen:-)
SvarSlettJa til neste år!
SvarSlett