Hvile kan jeg gjøre på gamlehjemmet

For to dager siden debuterte jeg på halvmaraton, og på lørdag skal jeg løpe Strømstadmilen. Ingen grunn til å stivne i sofaen, med andre ord.

Jeg må innrømme at jeg var ganske spent på hvordan beina ville reagere etter Nordmarka Halvmaraton sist lørdag. Jeg hadde bare løpt så langt én gang før, og det var for halvannen uke siden. Da gikk det helt greit, men den turen var veldig rolig. Da jeg våkna i går, var jeg derfor forberedt på ømme muskler som skrek av smerte. Ville jeg klare å bevege meg i noen som helst grad i neste uke - eller måtte jeg bare se å få kjøpt det månedskortet med en gang? Heldigvis kjente jeg ingenting (!) i beina søndag. Men i stedet for å klappe meg selv fornøyd på skulderen og synke ned blant sofaputene, var jeg ikke snauere enn at jeg meldte meg på enda et løp. Har jeg blitt gal? Ja, sikkert. Men så lenge det ikke gjør vondt (før løpet), kjører jeg på!

Jeg var ute og løp i kveld også, noe som funka fint. Jeg var vel ikke helt på topp, men forventer heller ikke å sveve avgårde over asfalten etter helgas utskeielser. Oppsummert er jeg imponert over at beina bærer meg såpass godt, og kanskje litt mer bekymra over at jeg frivillig meldte meg på et løp på lørdag.

Forresten, noen som vil være med?

Kommentarer

  1. Du har gode bein som tåler såpass. Spent på hvordan det går med dere på lørdag!

    SvarSlett
  2. Lise Marit, du er "a coming star"! På vei opp og helklar for løp og gjør det bra! God fortsettelse :))

    SvarSlett

Legg inn en kommentar