Opp til Ullevålseter i kulden

Lørdag var det igjen klart for ny langtur fra Sognsvann til Ullevålseter. Elin, Astrid og Kristine startet på Skøyen, mens jeg tok banen (hehe) til Sognsvann og møtte de der. Elin bestemte seg for å droppe bakkene opp til Ullevålseter og heller løpe tilbake til Skøyen, mens vi tre andre starta på stigningen oppover fra Sognsvann. Og selvfølgelig var Micoachen min med, det teller jo nesten som en hel person.

Det begynner å bli kaldt ute nå, men heldigvis blir man raskt varm når man løper. Og ekstra varm når man kjemper seg oppover seige bakker! Kristine har som vanlig et tempo og et energilager som gjør at hun gruser både Astrid og meg i de verste bakkene. Vel oppe var jeg nok en gang så sliten at jeg hadde mest lyst til å legge meg ned på bakken og sove. Lurer på når den følelsen skal slippe taket.

På vei ned igjen løp vi "baksida" (her må noen med litt mer lokalkunnskap si fra hvis de vet akkurat hva det heter der), det er bittelitt lenger enn å løpe samme vei tilbake. Fin løype og absolutt positivt med forandring.

Verken Astrid, Kristine eller jeg er fremmed for tanken på flere langturer i vinterhelgene, så følg med på bloggen hvis du vil være med!