Lagt det på et lurt sted...

Var ute på en kort løpetur i går kveld (mandag). Etterpå hadde jeg tenkt å skrive et innlegg om at jeg begynner å bli vant til å bruke Micoach, og at det egentlig ikke er så tungvint å «spenne på seg» både pulsmåler, skritteller og pacer. Vel.

Jeg kom hjem fra jobb ganske seint (klokka 21.15), og tenkte at en kjapp joggetur ville være midt i blinken etter en lang dag foran datamaskina. Fant pulsbeltet og paceren, men måtte sette i gang en storstilt leteaksjon etter selve pulsmåleren. Var overbevist om at den lå på rommet mitt. Eller på nattbordet. Eller i vinduskarmen. Peishylla i stua! Kjøkkenbordet? Nei. Til slutt fant jeg den på badet. I en boks med q-tips.
Kom meg endelig ut døra rundt halv ti. Selve turen gikk veldig greit, skal ikke kjede dere med detaljer fra den. Nå har jeg brukt Micoachen hele ni ganger. Så langt kan jeg si dette om fordeler og ulemper:

* Veldig moro å se pulsen og antall kilometer jeg har løpt! Jeg har, som dere kanskje husker, aldri hatt pulsklokke eller noe sånt, så dette er en helt ny verden for meg.

* I begynnelsen syntes jeg det var ganske tungvint å ta på meg pulsbelte og feste paceren til iPoden min - samt finne de riktige innstillingene (skrittelleren er bare festet på den ene skoen min, så den slipper jeg å tenke på fra gang til gang). Nå begynner jeg å bli vant til det, men må finne en fast plass å legge fra meg utstyret hver gang.

* Oppmuntrende å få informasjon underveis om hvordan man løper. Jeg trenger bare trykke på en knapp, så forteller Micoachen meg hvor langt jeg har løpt, hvor lenge, og masse annet interessant.

* Micoach ønsker at jeg skal følge en mal for å oppnå bedre resultater. Det er jeg ikke så god på, og jeg har ikke funnet et program som passer meg godt ennå. Men jeg prøver meg fram, og tar meg god tid :-D Tenk så kjedelig for dere hvis jeg klarte alt første gang!

I morgen er det Treningscamp i Frognerparken! Kommer du?


Kommentarer