Dagens dobbel du liksom

Etter en skikkelig møtedag på jobb inntok jeg sofaen hjemme mellom halv fem og fem. Gubben lurte på om jeg seriøst skulle til Sognsvann. Jeg vet ikke hva han fikk til svar, muligens et grynt. Jeg hoppet ikke akkurat over i treningstøyet, men jeg fikk det på.


Regnet hadde vasket byen gjennom hele dagen, men det ga seg og i stedet kom tåka sigende. Deilige 8-9 plussgrader blir det av slikt!

Vi ankom litt for sent for å delta i premieutdelingen der oppe, jeg trodde det gikk greit å komme litt sent, men det var allerede utdelt lodder og ingen hadde sikret seg ett til meg dessverre. Så, jeg fikk som trøst passe på Siljas, hun skulle varme opp(!) Det er juks ass!

Der oppe møtte jeg både Kristine, Andreas, Randi Helen, Silja og Adelheid - sistnevnte lovde å ta det rolig mot ny bunnpers, så vi slo følge. Jeg var ikke bare sliten etter dagen, men jeg var ogå akutt kvalm. Magen var skikkelig i krøll, og det er den forsåvidt ennå. Jeg vet ikke hva galt jeg har spist i dag. Det er best å slutte med spising tror jeg. Jeg grudde meg til å løpe, det er ikke ofte jeg gjør det, men jeg liker seriøst ikke å spy - og det kjentes ut som det var rett rundt hjørnet.


Vi kom oss avgårde i en eller annen pulje, og plaprer i vei i et behagelig tempo. Det er skikkelig mørkt, vi holder på å falle utenfor veien begge to når vi forsøker løpe (eh, rettelse; jogge) forbi andre. Det er veldig stemningsfullt med faklene og tåka, men særlig gode forhold for perseløping er det ikke på årets siste SRM - med mindre man altså skal sette negativ pers, eller bunnpers som Adel kaller det. Kroppen fungerer rimelig greit, ingen spying underveis, og ingen av oss faller heller. Overraskende nok passerer vi flere enn vi blir passert av, det er jo et slags lyspunkt sammen med faklene.


Siste kilometern eller så får vi en mann med hodelykt rett bak oss, jeg er redd han skal dra fra oss så vi forsøker speede litt opp og evt sperre for forbiløping. Vi trenger tross alt det lyset hans, og vi ser to svære rumper foran oss - det er våre egne i lyset fra lampemannen...  Jeg er svært fornøyd med at mannen ikke kommer seg forbi, og vi har lys helt inn! Det ble klart under 20 min, og kroppen kjennes fin. Veldig glad for det:-) Tonje leser av brikka mi og sier atten femti og noe. Supert sier jeg! Det er bare fire minutt bak persen eller noe, fantastisk!! 


Andreas løp på 12 blank omtrent, og Kristine på 14:15 ca tror jeg. Grattis med bra innsats i mørket!


Så over til den doble:

Jeg feiga ut!!
Kvalmen ga seg ikke og jeg kom meg ikke til parken. Hadde sykt dårlig samvittighet overfor de som ventet på meg, men håper dere hadde en veldig bra økt uten meg. Jeg forsøker å gape over litt i overkant mye om dagen, og det skjærer seg litt...  Det er for mye på flere kanter nå, så jeg må nok prøve på litt mindre. Lover å skjerpe meg!



Kommentarer

  1. Flott økt i parken! Godt du har vett til å passe på deg selv litt også!

    SvarSlett
  2. Kristine var veldig flink vikar-sjef, og jeg tror vi alle fikk en flott økt. Og så deilig at det ikke var noe kaldt, da!

    Man får ikke til alt man gjerne skulle ha gjort, slik er det bare. Og da gjelder det å glede seg over det man faktisk gjør, og ikke ergre seg over det man går glipp av, ikke sant?

    SvarSlett
  3. Jeg hadde en flott første økt med Treningscamp Siri :-)
    Håper formen din blir bedre :-)

    Marit

    SvarSlett
  4. Tusen takk jenter:-)

    Kvalmen er borte nå, heldigvis!

    SvarSlett
  5. Flott å se at det gikk bra med mange treningscampere både på SRM og i Frognerparken!

    SvarSlett
  6. Takk for en hyggelig pratetur rundt vannet i går.
    Bunnpers er også pers - det er nå mitt (nye) motto. 2010 er liksom det stor bunnpersåret for mitt vedkommende. :o)

    På tide for deg å roe ned, gape litt mindre og nyte øyeblikket. Men det er nå bare min mening. Sees snart!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar