Er du usikker på om Treningscampen er noe for deg? Er du redd nivået er for høyt for deg? Eller for lavt? At alle de andre kjenner hverandre, og at nye ikke blir tatt godt i mot.
Det første først: Ja, Treningscampen er noe også for deg! Kom og test ut en onsdag i parken, det er ikke skummelt og mange nye har prøvd oss før deg. Noen blir, andre syns en gang er nok. Det er ingen uthenging av de som ikke kommer tilbake. Noen kommer forresten plutselig tilbake etter en måned, og det er også helt greit. Man behøver ikke komme hver uke.
Dernest: Nivået blant Camperne spenner virkelig langt. F.eks på Oslo Maraton var nivået på 10 km slik: 45-55 min, halvmaraton slik: 1:21-2:23 og helmaraton slik: 3:24-4:41. Nå er det heller ikke slik at alle Campere kan løpe over 10 km uten å blunke, vi var 25-30 Campere i aksjon på Oslo Maraton i september, men på trening samme måned var hele 60 stk innom en av øktene våre. Det er altså mange fler enn du ser! Det skal virkelig en del til før du ikke passer inn:-) Og, på treningen tilpasses nivået slik at det passer alle.
Nedenfor ser du de som deltok i Oslo Maraton som har tilknytning til Campen. Ikke en homogen gruppe, er det vel?
Tilslutt, alle kjenner ikke hverandre. Mange blir dratt med på trening av kjente, men mange kommer også alene - og tar så med seg venner. Jeg har ikke full oversikt over hvem som kjenner hvem fra før, fordi etter at man har vært fast på trening blir man jo også kjent med de andre - og praten går både mellom gamle og nye kjente. Jeg har fått mange nye og hyggelige treningsvenner, som jeg setter stor pris på. Når jeg deltar i løp rundt omkring i Oslo er det alltid mange å hilse på, og som gjør det til en sosial greie. Før jeg starta Campen var det et par-tre å hilse på, men bare i de store løpene. I de små løpene kjente jeg stort sett ingen. Det er mye morsommere nå! Så, konklusjonen er klar: Kom på Camp - første sjanse er nå på onsdag kl 20!
Det kunne forresten vært interessant å visst hvem som kjenner hvem, fra før. Hvem dro med hvem liksom. Jeg vet at Gøril har dratt inn mange, som igjen har dratt med nye - så jeg tror hun har en lang hale. Astrid har også noen på samvittigheten. Opplys meg gjerne i kommentarfeltet, og ta da altså med hele rekka som i et slektstre. Det hadde vært kult!
Det første først: Ja, Treningscampen er noe også for deg! Kom og test ut en onsdag i parken, det er ikke skummelt og mange nye har prøvd oss før deg. Noen blir, andre syns en gang er nok. Det er ingen uthenging av de som ikke kommer tilbake. Noen kommer forresten plutselig tilbake etter en måned, og det er også helt greit. Man behøver ikke komme hver uke.
Dernest: Nivået blant Camperne spenner virkelig langt. F.eks på Oslo Maraton var nivået på 10 km slik: 45-55 min, halvmaraton slik: 1:21-2:23 og helmaraton slik: 3:24-4:41. Nå er det heller ikke slik at alle Campere kan løpe over 10 km uten å blunke, vi var 25-30 Campere i aksjon på Oslo Maraton i september, men på trening samme måned var hele 60 stk innom en av øktene våre. Det er altså mange fler enn du ser! Det skal virkelig en del til før du ikke passer inn:-) Og, på treningen tilpasses nivået slik at det passer alle.
Nedenfor ser du de som deltok i Oslo Maraton som har tilknytning til Campen. Ikke en homogen gruppe, er det vel?
Tilslutt, alle kjenner ikke hverandre. Mange blir dratt med på trening av kjente, men mange kommer også alene - og tar så med seg venner. Jeg har ikke full oversikt over hvem som kjenner hvem fra før, fordi etter at man har vært fast på trening blir man jo også kjent med de andre - og praten går både mellom gamle og nye kjente. Jeg har fått mange nye og hyggelige treningsvenner, som jeg setter stor pris på. Når jeg deltar i løp rundt omkring i Oslo er det alltid mange å hilse på, og som gjør det til en sosial greie. Før jeg starta Campen var det et par-tre å hilse på, men bare i de store løpene. I de små løpene kjente jeg stort sett ingen. Det er mye morsommere nå! Så, konklusjonen er klar: Kom på Camp - første sjanse er nå på onsdag kl 20!
Det kunne forresten vært interessant å visst hvem som kjenner hvem, fra før. Hvem dro med hvem liksom. Jeg vet at Gøril har dratt inn mange, som igjen har dratt med nye - så jeg tror hun har en lang hale. Astrid har også noen på samvittigheten. Opplys meg gjerne i kommentarfeltet, og ta da altså med hele rekka som i et slektstre. Det hadde vært kult!
Yo! Det var vel Parksprinten jeg var med på først? Husker ikke helt jeg, men jeg tror jeg kun kjente til deg Siri fra PIF og SRM, og jeg er ganske sikker på at jeg kom alene til campen første gang, og forøvrig kommer jeg vel til campen alene nå også ;-)
SvarSlettPoenget er: det er ikke skummelt å komme til campen alene for man blir veldig godt mottatt!!! Alle er hyggelige og man slår like fort av en prat med nye som gamle kjente! Og selv om jeg ikke kommer fast hver onsdag så har jeg aldri følelsen av å være på sidelinja eller utenfor gjengen liksom.....absolutt ikke!! SÅNN funker ikke campen, alle er med uansett og det er virkelig moro! Veldig imøtekommende gjeng! Silja :-)
Jeg kjente Gøril så vidt fra før - dvs vi har vært på én fest sammen, og møttes tilfeldigvis på spinningtime. Og Gøril klarte selvfølgelig å verve meg allerede før spinningtimen hadde begynt!
SvarSlettOg jeg tar ydmykt æren for å ha introdusert Christopher og Oddbjørn for campen. Og jeg misjonerer ivrig videre ved enhver anledning;-)
Takk Silja! Gode og sanne ord
SvarSlettMaria: Jeg trodde Christopher hadde vervet deg faktisk, så feil kan man ta. Da har Gøril enda flere enn jeg trodde på samvittigheten. Er det noen som har vervet fler enn: Espen, Lise Marit, Emma, Ranveig, Maria, Oddbjørn, Christopher - er det flere enn disse også kanskje?
Jeg tror ikke jeg kan matche den; jeg har følgende på samvittigheten: Torfinn, Régis, Hanne (via Torfinn), Hilde, Marthe. Men en fin liten gjeng bare det! :)
SvarSlettJeg kan også skrive under på at det ikke er det minste skummelt å komme alene på trening, tvert i mot! Bare blide og imøtekommende folk på alle kanter.