Augustsola hang på en blå himmel og sendte varme stråler ned her over Hoff. Jeg burde selvsagt ant ugler i mosen, og bare kansellert dagens 5 km konkurranse. Slaraffenliv på terrassen hadde vært å foretrekke på en sådan dag, framfor 20 minutters slit i skogen.
Jeg ante ikke ugler i mosen. Jeg ville løpe, og jeg ville gjerne løpe litt fort. Camilla og jeg kjørte ut av byen, E18 - E16 og så litt surr i Hønefoss før vi kom oss på riktig vei til Eggemoen flyplass. Vi kom fram og fikk hentet oss startnummer, det hele så relativt proft ut med mange funksjonærer - til tross for at hele arrangementet var gratis.
Vi hang litt i sola før vi etter hvert tok en liten oppvarmingstur, jeg løp fra mål og til 3 km passeringen - jeg antok det var her omtrent jeg ville være mest i ørska og kunne ha nytte av å ha sett løypa på forhånd. Nå skal det sies at løypa i grunnen så klin lik ut hele veien, så jeg kunne antakelig ha spart meg oppvarminga i så henseende! Jeg holdt forresten på å gå på snørra under oppvarminga også, en rot eller noe annet på stien fikk meg i ubalanse og jeg trampet nesten over i de lave bostonskoa. Lucky me så har jeg gummiankler som har vært ute på o-løp og i håndballhallen, så det gikk fint.
Løypa var en idyllisk skogsvei/sti - temmelig flat men litt trang og med hindringer her og der i form av røtter som stakk opp og det var generelt litt ujevnt underlag. En slik løype skulle jeg gjerne hatt som treningsløype! Som konkurranseløype er den nok litt treg, pga ujevnhetene på stien og fordi noen partier var så trange at man bare måtte ligge bak å vente på en "forbikjøringsmulighet". Det var uansett flott å løpe der; mykt underlag og fin norsk natur rundt. Det eneste virkelige problemet jeg vil dra fram var at det var en merket tursti vi løp på, som hadde kilometerpasseringer, som kom ca 150 m før våre. Det er selvsagt lett å forholde seg til når hodet er klart, men i mitt hode koker det litt når jeg løper, så jeg ble en smule forvirret av disse doble markeringene.
Jeg vet ikke om underlaget sinket meg eller om markeringene forvirret meg - jeg greide nemlig ikke målet mitt om 4:20 tempo - NOT AT ALL. Tiden ble 22:23 - noe som er akseptabelt og fint, men 40 sekunder for sent i forhold til målet. Er jeg dødsskuffa? Neeei, men jeg er litt irritert over meg selv. Hvorfor kan jeg ikke bare kline til liksom? Jeg skulle liksom fokusere på å ligge frampå, få steget lett og kort landing - det fokusområdet skjenket jeg ikke en tanke! Hvorfor drar jeg på løp og bruker masse tid av fridagen min - når jeg ikke virkelig prøver? Æsj, jeg vet ikke hva som gikk galt. Kanskje var det varmen, kanskje var beina for tunge etter harde økter tidligere i uka, kanskje var det underlaget - eller kanskje var det bare hue som ikke ville nok og ikke trodde nok på at jeg kunne greie det.
Så vi kjørte etter hvert hem att te byen, Camilla bak rattet og Siri som dårlig medhjelper! Men, vi var enige om at det var en fin tur og et flott arrangement:-) Det var bare bena våre som ikke ville fly fort nok i dag, tiltross for at vi nesten løp på den gamle flystripa tyskerne lagde for oss - sistnevnte i følge wikipedia og Camillas mann!
Litt facts om løpet:
156 deltakere i mål(ny rekord i år)
Kontrollmålt løype
Uttrekkspremier
Emit brikker
Speaker, foto/video, boller, bananer, saft og sportsdrikk :-)
Ca 1 time fra Oslo
Jeg ble kvinne nr 15 av 43
foto: Camilla L
Jeg ante ikke ugler i mosen. Jeg ville løpe, og jeg ville gjerne løpe litt fort. Camilla og jeg kjørte ut av byen, E18 - E16 og så litt surr i Hønefoss før vi kom oss på riktig vei til Eggemoen flyplass. Vi kom fram og fikk hentet oss startnummer, det hele så relativt proft ut med mange funksjonærer - til tross for at hele arrangementet var gratis.
Vi hang litt i sola før vi etter hvert tok en liten oppvarmingstur, jeg løp fra mål og til 3 km passeringen - jeg antok det var her omtrent jeg ville være mest i ørska og kunne ha nytte av å ha sett løypa på forhånd. Nå skal det sies at løypa i grunnen så klin lik ut hele veien, så jeg kunne antakelig ha spart meg oppvarminga i så henseende! Jeg holdt forresten på å gå på snørra under oppvarminga også, en rot eller noe annet på stien fikk meg i ubalanse og jeg trampet nesten over i de lave bostonskoa. Lucky me så har jeg gummiankler som har vært ute på o-løp og i håndballhallen, så det gikk fint.
Løypa var en idyllisk skogsvei/sti - temmelig flat men litt trang og med hindringer her og der i form av røtter som stakk opp og det var generelt litt ujevnt underlag. En slik løype skulle jeg gjerne hatt som treningsløype! Som konkurranseløype er den nok litt treg, pga ujevnhetene på stien og fordi noen partier var så trange at man bare måtte ligge bak å vente på en "forbikjøringsmulighet". Det var uansett flott å løpe der; mykt underlag og fin norsk natur rundt. Det eneste virkelige problemet jeg vil dra fram var at det var en merket tursti vi løp på, som hadde kilometerpasseringer, som kom ca 150 m før våre. Det er selvsagt lett å forholde seg til når hodet er klart, men i mitt hode koker det litt når jeg løper, så jeg ble en smule forvirret av disse doble markeringene.
Jeg vet ikke om underlaget sinket meg eller om markeringene forvirret meg - jeg greide nemlig ikke målet mitt om 4:20 tempo - NOT AT ALL. Tiden ble 22:23 - noe som er akseptabelt og fint, men 40 sekunder for sent i forhold til målet. Er jeg dødsskuffa? Neeei, men jeg er litt irritert over meg selv. Hvorfor kan jeg ikke bare kline til liksom? Jeg skulle liksom fokusere på å ligge frampå, få steget lett og kort landing - det fokusområdet skjenket jeg ikke en tanke! Hvorfor drar jeg på løp og bruker masse tid av fridagen min - når jeg ikke virkelig prøver? Æsj, jeg vet ikke hva som gikk galt. Kanskje var det varmen, kanskje var beina for tunge etter harde økter tidligere i uka, kanskje var det underlaget - eller kanskje var det bare hue som ikke ville nok og ikke trodde nok på at jeg kunne greie det.
Så vi kjørte etter hvert hem att te byen, Camilla bak rattet og Siri som dårlig medhjelper! Men, vi var enige om at det var en fin tur og et flott arrangement:-) Det var bare bena våre som ikke ville fly fort nok i dag, tiltross for at vi nesten løp på den gamle flystripa tyskerne lagde for oss - sistnevnte i følge wikipedia og Camillas mann!
Litt facts om løpet:
156 deltakere i mål(ny rekord i år)
Kontrollmålt løype
Uttrekkspremier
Emit brikker
Speaker, foto/video, boller, bananer, saft og sportsdrikk :-)
Ca 1 time fra Oslo
Jeg ble kvinne nr 15 av 43
foto: Camilla L
Jeg syns det var et bra arrangement og en hyggelig tur :-) Kan anbefales!
SvarSlettDet er jo ikke så lett å løpe på den tiden man ønsker om man må løpe i kø - selv om det bare er nå og da. Da får man ikke flyten. Synes det virker som du gjorde et godt løp - og at det var et artig arrangement.
SvarSlettveldig artig at du tok turen til hønefoss..eggemoen er en av mine faste runder...sørig denne på 5 km men jeg bruker fort 20 min mer enn deg altså. :)
SvarSlettnr av alle damene er jammen ikke verst :)
Vi var enige om at det var en fin tur ja Camilla, veldig hyggelig å bli bedre kjent med deg også:-)
SvarSlettDet er ikke lett å programmere beina nei Janicke, men jeg tror ikke jeg kan skylde på kø... tror det meste sitter i hue og i beina mine:-)
Marit, var du med på løpet eller? Du er heldig som har en så flott treningsløype!!