No livnar det i lundar, eller?

For 2-3 uker siden hadde jeg en god følelse med tanke på Stockholm Maraton. Jeg fikk løpt langturene mine, tempoet var fint og leggene mine tålte mengden. Jeg var godt i rute og psyken var god. På den nest siste langturen min, etter å ha hatt tre stk på ca 30 km, ville jeg forsøke å løpe i Adizero Tempo, som var mine valgte maratonsko. De lengste langturene brukte jeg Adistar Salvation, som er skikkelig mengdetreningssko med god stabilitet for en som overpornerer som meg. Men, de siste to langturene var på noe over 20 km og jeg tenkte at det var en passende lengde å bruke de på. Det var her det gikk galt.


Det begynte å murre i høyre lår ved ca 15 km. Samme sted og samme murring som jeg hadde på mine to halvmaratonløp etter påske, da løp jeg i lettvekterne Adizero Boston. Ikke bra. Ikke bra i det hele tatt. Psyken går i kjelleren og jeg kjenner HELE tiden på murringen i låret, om den reellt sett er der eller ei, jeg kjenner den 24-7.  Jeg er mildt sagt urolig nå. Kommer jeg meg gjennom?


Da jeg løp min første maraton, i København 2007, hadde jeg også en greie i låret. Beina stivnet fullstendig, jeg løp 27 km med stokk stive bein. Det var alt annet enn en hyggelig dag i Køben. Og, det tok lang tid før beina "virket" igjen. Jeg vet altså hvordan det er å ha problemer med beina tidlig i løpet, og jeg vet at jeg greier å gjennomføre. Jeg har styrke og stahet nok. Men, denne gangen gikk jo alt så fint så lenge! Jeg trodde jeg ville få en hyggelig opplevelse denne gangen.  Jeg gruer meg nå. Hvorfor har jeg ikke heller valgt en hyggelig jentetur til London med shopping, musicals og sene rødvinskvelder?? you tell me!


Jeg hadde jo forresten også denne flotte føljetongen med teori og praksis, som jeg har falt helt ut av. Manglet bare de siste 4-5 dagene. Jeg har dessverre ikke tid til å gjennomføre dette 100% nå - må logge meg på jobb så fort poden sovner. Men, jeg kan ta med litt på de siste dagene også:


Dag 4 - Dag 2: Rolig trening og masse råd om kosthold, utstyr, søvn...
Praksis: Jeg trente litt i går, 10-12 km, men bare veldig rolig. Ellers har jeg kun 7-8 km sykling hver dag - til og fra barnehagen og jobb. Jeg føler meg ikke akurat uthvilt og klar.. det har vært mye stress denne uken.


Dag 1 (fredag):
Trening: Hvis du løper i det hele tatt, skal du bare jogge, og høyst i 30 minutter. Mange løpere likerå løpe dagen før maraton for å bli kvitt spenninger. Bare ta det med ro - uansett hvor god du føler deg.
Mye mer om kost, mentalt, utstyr og søvn, tar bare med korte trekk: Se for deg at du krysser mållinjen og strekker hendene i været! Legg frem alt du planlegger å ha på deg eller med deg. Ta det ikke så tungt om du ikke sover så godt. Hvis du er godt uthvilt ellers, skader ikke en natt med dårlig søvn.


Praksis: Busstur, 8 timer. Jeg planlegger å sove, lese og høre på musikk - og løpe kort i morgen kveld for å vekke kroppen etter bussturen og all sittingen.  Jeg har ennå ikke pakket, vi har bare spist kjappmatløsninger denne uken og jeg er i akkutt mangel på søvn. Snakker om perfekt oppladning helt inn!


Maratondagen: Her er det mye tekst, jeg tar med kun det viktigste (etter min mening):
Ikke spis eller drikk noe underveis som du ikke prøvde da du trente, ellers kan du få fordøyelsesproblemer (vi vet alle hva det betyr!). Drikk vann tidlig og ofte. Får du kramper eller magetrøbbel underveis, går du til problemet gir seg.  
I mål: Når du har (når altså, ikke hvis!) passert målstreken, bør du fortsette å gå litt rundt omkring og drikke noe med en gang. Gi deg selv et klapp på skulderen - du klarte det!


Ja, det hørtes jo enkelt og greit ut - eller hva?

Husk tippekonkurransen forresten, den er åpen til kl 14:00 på lørdag! Og over helgen kommer det nok en utfordring som krever at DERE er i aktivitet i juni!

Kommentarer

  1. God tur og lykke til. Håper det går bra med låret ditt!

    SvarSlett
  2. Ja, lykke til!!! Krysser fingre og tær for deg, dyktige løpedame! Håper det blir en ok opplevelse til tross for noe skrantende kropp.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar