Strålende solskinn og varmt vårvær i Oslo i dag på selveste Holmenkollstafettdagen! Digg:-) Syns alltid været er ganske bra på stafetten, men i dag var det ikke bare bra, det var skikkelig nydelig!
To lag hadde jeg ansvar for på jobb, og vi møttes halv fire utenfor bygget og jeg fikk delt ut startnummer, skjorter og gratismateriale fra posene. ALLE som skulle løpe kom, til slutt. To stk var veldig sene, de satt fast i trafikken (lurer på hva som var problemet liksom, hvorfor var alle veiene steng av liksom??). Den ene av de to uroet meg en smule, vi hadde ikke mobilnummeret hennes heller. Hun skulle løpe etappen etter min, jeg var ikke så keen på å løpe enda en til. For, jeg hadde nemlig allerede to på rad, og en av de var den "lange". Og hvordan gikk så det til?
Jo, nå skal du høre. Siste uken kom avmeldinger og ønskelister på løpende bånd, jeg fikk overtalt mannen til å løpe etappen før min, så kunne vi bytte både pinne og unge i vekslinga, og alt var såre vel. Inntil han i dag morges ser i avisa at det der fotballaget han er over middels interessert i skal spille kamp. Og når skal de spille kamp? - jo midt i stafetten. Han blir sur og gretten, sier han aldri egentlig ville springe den teite stafetten. At det er mine lag og bla bla bla. Amatørmessig, av både laget og gubben spør du meg. Så, han trekker seg jaggu meg! OMG, for en fyr. Og, han er jeg altså gift med!! Klimaet her hjemme er omtrent som på Island nå; det ryker fra begge vulkanene, askesort røyk!
(Nå kom han akkurat med en sjokkis her, så jeg skal dempe røyken litt).
Astrid derimot stilte opp for laget på kort varsel, tusen takk! Jeg visste at hun hadde knallyst til å løpe, og at hun bloddopet seg tidligere i uka og var et knallgodt kort. Jeg betalte henne ingenting (utover den millionen vi allerede var enige om), så regner ikke med å bli diska! Møtte i forbifarten også Ida fra campen - så det var flere som samlet poeng i dag. (Status kommer!)
Ved vekslinga traff jeg på Adelheid, som skulle løpe etappen før mine, den korte mellom Gressbanen og Holmendammen. Forrykende tempo på de som kom fykende inn i den trange vekslingskorridoren. Jeg har aldri opplevd vekslingsfeltet så smalt som i år. Det var ikke engang speaker der jeg ventet på pinnen, så alle måtte strekke hals i en evighet før den de ventet på kom. Det er et under at pinnen kom gjennom alle 15 etappene - og vi hadde sågar vår egen 16.etappe på takterrassen etterpå med øl og gode historier. Etter hvert ble det pizza også, og den gikk ned på høy kant i samme tempo som folket løp!
Anyway, 3.7 km ble det på meg, i 4:10 tempo. Strålende fornøyd med det egentlig, tok igjen et par jenter på vei ned også, plenty mannfolk som løp forbi meg da, men det skulle vel bare mangle, de skulle neppe løpe den siste tredjedelen heller;-) Jeg er ikke rask til beins i det hele tatt, jeg er en seig, seig jævel. (Fritt etter Prepple) Laget mitt gjorde ikke akkurat unna stafetten i superfart, men for meg er stafetten mest for gøy. Konkurrere på tid kan jeg gjøre på egne ben. Utrolig moro med så mange løpere/joggere ute i gatene, en skikkelig folkefest. Jeg er veldig glad i Holmenkollstafetten jeg, og har mange lag på samvittigheten! Det var veldig gledelig å se at min gamle arbeidsplass fortsatt holder koken med flere lag, det er kult å tenke på at det var jeg som fikk det i gang for noen år siden. Og, nå er jeg i gang med nytt arbeidssted, ett lag i fjor, to i år. Neste år...fire kanskje? ;-)
Har du hatt en bra stafett?
La du merke til hvor rar stemmeavgivningen var her på hvilke etapper man skulle løpe? Etappe 1, 7, 10 og 11 var liksom mye større enn de andre. Montro hva forklaringa på det er... Og, et halvt lag som har lyst til å løpe - men som mangler lag. Det lukter Treningscamplag neste år! (Sponsorhjelp søkes herved)
To lag hadde jeg ansvar for på jobb, og vi møttes halv fire utenfor bygget og jeg fikk delt ut startnummer, skjorter og gratismateriale fra posene. ALLE som skulle løpe kom, til slutt. To stk var veldig sene, de satt fast i trafikken (lurer på hva som var problemet liksom, hvorfor var alle veiene steng av liksom??). Den ene av de to uroet meg en smule, vi hadde ikke mobilnummeret hennes heller. Hun skulle løpe etappen etter min, jeg var ikke så keen på å løpe enda en til. For, jeg hadde nemlig allerede to på rad, og en av de var den "lange". Og hvordan gikk så det til?
Jo, nå skal du høre. Siste uken kom avmeldinger og ønskelister på løpende bånd, jeg fikk overtalt mannen til å løpe etappen før min, så kunne vi bytte både pinne og unge i vekslinga, og alt var såre vel. Inntil han i dag morges ser i avisa at det der fotballaget han er over middels interessert i skal spille kamp. Og når skal de spille kamp? - jo midt i stafetten. Han blir sur og gretten, sier han aldri egentlig ville springe den teite stafetten. At det er mine lag og bla bla bla. Amatørmessig, av både laget og gubben spør du meg. Så, han trekker seg jaggu meg! OMG, for en fyr. Og, han er jeg altså gift med!! Klimaet her hjemme er omtrent som på Island nå; det ryker fra begge vulkanene, askesort røyk!
(Nå kom han akkurat med en sjokkis her, så jeg skal dempe røyken litt).
Astrid derimot stilte opp for laget på kort varsel, tusen takk! Jeg visste at hun hadde knallyst til å løpe, og at hun bloddopet seg tidligere i uka og var et knallgodt kort. Jeg betalte henne ingenting (utover den millionen vi allerede var enige om), så regner ikke med å bli diska! Møtte i forbifarten også Ida fra campen - så det var flere som samlet poeng i dag. (Status kommer!)
Ved vekslinga traff jeg på Adelheid, som skulle løpe etappen før mine, den korte mellom Gressbanen og Holmendammen. Forrykende tempo på de som kom fykende inn i den trange vekslingskorridoren. Jeg har aldri opplevd vekslingsfeltet så smalt som i år. Det var ikke engang speaker der jeg ventet på pinnen, så alle måtte strekke hals i en evighet før den de ventet på kom. Det er et under at pinnen kom gjennom alle 15 etappene - og vi hadde sågar vår egen 16.etappe på takterrassen etterpå med øl og gode historier. Etter hvert ble det pizza også, og den gikk ned på høy kant i samme tempo som folket løp!
Anyway, 3.7 km ble det på meg, i 4:10 tempo. Strålende fornøyd med det egentlig, tok igjen et par jenter på vei ned også, plenty mannfolk som løp forbi meg da, men det skulle vel bare mangle, de skulle neppe løpe den siste tredjedelen heller;-) Jeg er ikke rask til beins i det hele tatt, jeg er en seig, seig jævel. (Fritt etter Prepple) Laget mitt gjorde ikke akkurat unna stafetten i superfart, men for meg er stafetten mest for gøy. Konkurrere på tid kan jeg gjøre på egne ben. Utrolig moro med så mange løpere/joggere ute i gatene, en skikkelig folkefest. Jeg er veldig glad i Holmenkollstafetten jeg, og har mange lag på samvittigheten! Det var veldig gledelig å se at min gamle arbeidsplass fortsatt holder koken med flere lag, det er kult å tenke på at det var jeg som fikk det i gang for noen år siden. Og, nå er jeg i gang med nytt arbeidssted, ett lag i fjor, to i år. Neste år...fire kanskje? ;-)
Har du hatt en bra stafett?
La du merke til hvor rar stemmeavgivningen var her på hvilke etapper man skulle løpe? Etappe 1, 7, 10 og 11 var liksom mye større enn de andre. Montro hva forklaringa på det er... Og, et halvt lag som har lyst til å løpe - men som mangler lag. Det lukter Treningscamplag neste år! (Sponsorhjelp søkes herved)
Først gratulerer med dobbel innsats!
SvarSlettDeretter (ja, jeg vet det er stygt) men måtte uansett smile litt over de ampre tilstander som sikkert rådet i hjemmet på løpsdagen :-)
psstt - ikke la han lure deg til tilgivelse med sjokolade, ihvertfall ikke med engang!!
JA, neste år må det minst bli ett jente, ett mix og ett gutte-camp lag:-) JUHU!! Silja
SvarSlettDu er helt rå - først all org'ingen og så løper du intet mindre enn *tre* etapper kjempefort! Gratulerer! :) Ja, Treningscamplag neste år hadde vært gøy!
SvarSlettJeg bøyer meg i støvet for innsatsen!
SvarSlettTre Treningscamplag? Tja, det hadde vært noe:-)
SvarSlettSponsor søkes, og jeg tror det blir utnevnt lagkapteiner altså - for det er i overkant mye å organisere de to jobblagene!
Jeg løp bare to etapper da Astrid, jeg har i grunnen gjort det de siste årene... Er ingen sprinter, og syns det er greit å ha noe å skylde på når tiden min ikke akkurat er oppe i topp ti:-)
Ingalill: Noen kan kjøpes med penger, andre med sjokolade. Jeg ryker ikke det minste lenger ;-)
Du skriver noe om at du ikke er rask, Siri. Hvem sammenligner du deg med? Jeg er nemlig for en skilpadde å regne sammenlignet med deg!
SvarSlettJeg sammenligner meg med folk som trener for distanser under 10 km, og ergo har mye mer kortintervall og tempoøkter enn jeg har.
SvarSlettJeg greier ikke ta meg skikkelig ut på en kort økt, jeg må liksom heller slite på lavere gir i noen timer for å kjøre meg i kjelleren.
Vi er alle forskjellige, og sprint er ikke noe for meg! Jeg var kjappere før i tiden, da vi skrev 19 foran årstallene...
Åja, hehe, hun som var forsinket dukket opp likevel, altså. Men uansett; du hadde jo lett klart en etappe til også (og egentlig kunne du vel ha tatt min etappe også, og så syklet i all hast opp til Frognerparken? Der var du nesten litt lat, synes jeg ;) )
SvarSlett