Er du en av de lykkelige uvitende som høyt og tydelig bekjenner at du simpelthen HATER Å JOGGE? Eller har du en venn/nabo/kollega som faller i denne kategorien, som du har forsøkt å få med deg ut på joggetur utallige ganger?
Vel, frelsen er nær!!
De fleste som erklærer at de hater jogging har sjeldent prøvd seriøst å bli en jogger. Mange har prøvd, men prøvd altfor hardt og helt feil. Det er veldig få ting i livet vi kan prøve i fem minutter, for så å tenke; " Yes, dette var jeg god på! Dette var kult". Easy come, easy go. Vi trenger noe å bryne oss på, en seier uten innsats smaker ikke like mye som en vi har kjempet oss til:-) Man må gi jogging en sjanse, en fair sjanse.
De fleste som prøver å jogge for første gang på lenge finner ut at det er hardt, det er rett og slett et slit og ikke moro i det hele tatt. Man føler seg i elendig form og det er døden nær etter fem minutter. Årsaken er at kondisen er på bunn, og ambisjonsnivået på topp. Du kan ikke forvente at du skal kunne løpe like fort som naboen som løper flere ganger i uken, og i alle fall kan du ikke løpe like lenge som han/hun. Så, om du har lyst til å bli en som liker å løpe, prøv følgende taktikk: Senk ambisjonsnivået!! På de første turene kan du ha mest fokus på å gå, være ute i ca 30 min, løpe litt innimellom. Løpe fra en lyktestolpe til neste, øke til to lyktestoler slik at lengden du løper gradvis økes fra tur til tur. Med f.eks tre eller fire slike turer i uka vil du etter noen uker kunne løpe over halvparten av turen, kanskje hele. Plutselig er det ikke et slit lenger, men lett - i alle fall på flata. Å merke fremgang er morsomt, og utrolig motiverende. Begynner du rolig er sjansen større for å oppnå framgang og å finne gleden med løping.
Hvorfor skal en som hater å jogge begynne å jogge?
Vel, frelsen er nær!!
De fleste som erklærer at de hater jogging har sjeldent prøvd seriøst å bli en jogger. Mange har prøvd, men prøvd altfor hardt og helt feil. Det er veldig få ting i livet vi kan prøve i fem minutter, for så å tenke; " Yes, dette var jeg god på! Dette var kult". Easy come, easy go. Vi trenger noe å bryne oss på, en seier uten innsats smaker ikke like mye som en vi har kjempet oss til:-) Man må gi jogging en sjanse, en fair sjanse.
De fleste som prøver å jogge for første gang på lenge finner ut at det er hardt, det er rett og slett et slit og ikke moro i det hele tatt. Man føler seg i elendig form og det er døden nær etter fem minutter. Årsaken er at kondisen er på bunn, og ambisjonsnivået på topp. Du kan ikke forvente at du skal kunne løpe like fort som naboen som løper flere ganger i uken, og i alle fall kan du ikke løpe like lenge som han/hun. Så, om du har lyst til å bli en som liker å løpe, prøv følgende taktikk: Senk ambisjonsnivået!! På de første turene kan du ha mest fokus på å gå, være ute i ca 30 min, løpe litt innimellom. Løpe fra en lyktestolpe til neste, øke til to lyktestoler slik at lengden du løper gradvis økes fra tur til tur. Med f.eks tre eller fire slike turer i uka vil du etter noen uker kunne løpe over halvparten av turen, kanskje hele. Plutselig er det ikke et slit lenger, men lett - i alle fall på flata. Å merke fremgang er morsomt, og utrolig motiverende. Begynner du rolig er sjansen større for å oppnå framgang og å finne gleden med løping.
Hvorfor skal en som hater å jogge begynne å jogge?
- Løping er en av de mest effektive treningstyper i forhold til forbrenning og kondisjon.
- Løping er tidseffektivt; du er i gang fra du låser døra hjemme.
- Løping er gratis.
- Løping krever lite utstyr som f.eks ski og sykkel, skaff deg gode løpesko og kle deg etter været.
- Løping er fleksibelt; hvor som helst og når som helst, alene eller sammen med andre.
- Løping er indre ro. En time i fred fra hverdagslivets mas, musikk på øret eller stillhet, natur eller byliv på netthinnen, samtidig med at du får trent. Kinderegg?
- Løping er IN
Jeg hatet jogging for bare 3 år tilbake. Jeg klarte maks å jogge 10 min sammenhengende på tredemølle. I fjor løp jeg mitt første løp, Sentrumsløpet, og min første maraton, Hornindalsvatnet Rundt. Jeg er frelst og det er så utrolig deilig. To ting som har hjulpet meg; Garmin gps-klokke og abonnement på Runner's World. Det å lese om løping har gjort det mer til en hobby enn trening. Løping har blitt en interesse. Jeg vil også anbefale Grete Waitz sin bok, Løp din egen maraton. Den er fantastisk inspirerende og motiverende :)
SvarSlettSkriver under - komboen garmin/grete er en killerkombo :-)
SvarSlettJeg er en av dem som alltid har løpt og kan ikke tenke meg et liv uten! Det har vært en måte å få et pusterom i hverdagen da barna var små, en stund for meg selv hvor jeg kunne koble ut eller løse problemer. Mang en gang har tunge ting blitt løst under en løpetur i skogen. Rene meditasjonen for meg! Etter hvert har løping blitt en sosial ting også siden jeg er medlem i Romerike Runners team. Veldig hyggelig å ha noen å løpe sammen med, skravle og hygge seg mellom dragene. Andre ganger er det fremdeles godt å løpe alene i skogen! Det er det som er det fine med løping, det er så fleksibelt!
SvarSlettJeg kan bare skrive under på dette. For meg er løping (forsåvidt trening generelt, men løping er det jeg liker best) en veldig viktig måte å få litt avspenning i en ellers stresset hverdag. Den indre roen jeg får etter en løpetur er helt uunnværlig! Jeg synes også det er motiverende med ufarlige konkurranser, som Oslo maraton, Sentrumsløpet osv. - greit å ha et mål å løpe mot, så lenge ambisjonene ikke blir for høye.
SvarSlettJeg hata også å jogge. Men var Garmin som fikk meg igang. skjønner faktisk nesten ikke hvordan andre klarer å motivere seg til trening uten garmin forerunner :) Ivertfall ikke i startfasen eller det første året.
SvarSlettDette utarter seg til å bli en eneste lang reklamekampanje for Garmin! Det var ikke intensjonen:-)
SvarSlettSelv er jeg polarnerd, men er på gli mot en overgang... men ikke ennå da!