Gave, fordi jeg fortjener det

Jeg vet, det begynner kanskje å bli litt mye "jeg fortjener det gnål" fra meg nå, jeg skal prøve å skjerpe meg. Men, det er ikke lett når man gjør seg fortjent til så mye! ;-)


I går kom min kjære hjem fra Warsawa, han dro på søndag og har altså vært borte svært, svært lenge, spesielt når man er hjemme med sykt barn. 24 timer innesperret. Jeg gjorde det temmelig klart for mannen at han burde kjøpe en helt sinnsyk bra gave til meg. Jeg la et forferdelig press på han, og jeg kunne se at han var nervøs da han kom hjem i går kveld. Ville gaven bli godkjent?


Jeg var spent selv, jeg foventet store ting. Diamanter, tredemølle, nytt hus - slike ting. Det første han drar opp er to flasker masir. "Jee, det holder IKKE. Vi snakker ikke om VIN her mister. Du MÅ ha noe bedre med?" Mannen svetter, og for n´te gang forteller han at det har vært tettpakket program, ingen tid for shopping. Flyplassen hadde ikke så mange butikker.  Kom igjen sier jeg, show me what you got!


Sjokolade, det er minstemål tross alt.
Han svetter atter litt mer og drar opp neste gave.

  
Løpeblad for kvinner, me like! Det nærmer seg et lite smil på Siris ansikt.
Han drar siste gave opp, en liten rød pose fra Esprit. Det kan ikke gå galt. En lilla trøye, den blir fin på min snart så solbrune kropp! 
Her er alle gavene samlet på ett brett.



Kommentarer

  1. Du er vekkskjemt.......en gave fordi du fortjener det.....der var jo gaver til ein heil familie. Snille mann du har :-)

    SvarSlett
  2. Ha ha....fantastisk

    SvarSlett

Legg inn en kommentar