Hvor skal man starte? Med begynnelsen? (Advarsel; bilderas! -og litt sutring!)
Jo, det var en solfylt morgen. Poden i huset sov til nærmere kl 8, så det var en solfylt OG fredfull morgen her på Borgen. Vi spiste en enkel frokost og jeg tok etterhvert turen ned til byen for å møte jentene som skulle ut i sitt aller første gateløp; 3 km i Oslo Maraton. Vi møttes ved Stortinget t-banestasjon, og vandret etterhvert avgårde ned mot Kirkegaten og inn på Festningen. Der ble det litt kaos i rekkene, noen stilte seg i dokø, andre startet letingen etter bagasjeoppbevaringen, mens jeg holdt fortet sammen med Marita og Silje.
Ett lite "vente på de andre bilde" av Ida og Marita.
Så, ble det etterhvert løpings på jentene, og jeg skulle ut i løypa for å ta bilder. Men før jeg kom så langt traff jeg på Julia som skulle ut på 10 km 15 min senere, og da måtte jeg jo selvsagt slå av en prat med henne og knipse litt... og ikke minst ønske lykke til med løpingen!
Deretter traff jeg på Mari som dessverre måtte stå over løpingen i dag pga en dum trekking av en enda dummere visdomstann. Men, hun ble med meg ut i løypa for å heie på jentene. Hyggelig med selskap!
Så, over til actionbildene! Her kommer teten på 3 km:
Og, rett bak, de superspreke treningscampjentene:
Jeg har inntrykk av at jentene er fornøyd med debuten, ikke så skummelt å løpe gateløp som først antatt og formen er langt bedre enn fryktet.
Tror ingen måtte gå underveis, og de plasserte seg alle fint på resultatlisten på plassene mellom 80 og 120 såvidt jeg har kunnet se (totalt ca 350 kvinner i mål på 3 km)
Så er vi vel ferdig med alt det hyggelige og kan gå over til mitt løp; halvmaraton?
Jeg skulle starte kl 13:30, i pulje nummer to. Før start må man selvsagt på do, og det må ca 6.500 andre også. Da passer det fint med 10 (TI!!!) toaletter oppstilt bak startområdet. Det blir jo ikke noe kø av sånt, ikke i det hele tatt. Etter 15-20 min (?) i dokø ble det endelig min tur, og så var det full sprint inn til start. Jeg så 2:00 ballongen og kom meg forbi den, men så var det trangt, veldig trangt. Jeg kunne se 1:50 ballongen langt der fremme, helt uoppnåelig. Jeg kom meg ikke over startstreken før 3 min etter startskuddet. Det er egentlig ikke noe stort problem, men det gikk jo ikke akkurat unna i superfart, sånn ca 8 min på km. Akkurat det man har lyst til å løpe på i konkurranse selvsagt.
Det tok 4-5 km før det begynte å bli litt rom å løpe i, før det hadde jeg løpt sikk-sakk mellom folk som åpenbart stod altfor langt fremme i feltet. Ved 10 km lå jeg for første gang an til sluttiden jeg hadde som mål, da skulle jeg selvsagt vært foran skjema - man taper jo litt fart etter de første 11-12 kilometerne og det kom et par små bakker som også dro tempo ned. All den tiden jeg tapte i begynnelsen... herregud. Jeg hadde glatt gått under 1:45 om det hadde vært mulig å løpe de to første kilometerne. Faen. Jeg sverger aldri mer delta på Oslo Maraton.
Som om ikke det var nok underveis, toppet det seg da vi var i mål. Jeg fulgte skiltingen etter målgang, og den førte meg rett i sperringene. Bagasjeoppbevaringene med klærne mine lå to sperringer unna. Og jeg frøs. Jeg ble sur, skikkelig sur. Jeg sverget flere ganger, aldri mer Oslo Maraton. Måtte gå tilbake til mål, og så på motsatt side - da kom man omsider frem.
Jeg er heldigvis ikke så langsint av meg, så tungsinnet legger seg vel i løpet av uken som kommer;-) Tiden ble irriterende 1:46:19, det er vel ikke så ille tatt i betraktning tempoet de første 4-5 kilometerne. Det er vel heller ikke så galt sett i forhold til 3 treningsøkter per uke. Vil jeg kunne greie 1:40 med 4 økter tro?
Sånn så jeg forresten ut ved ca 14.5 km - da jeg hadde litt trøbbel med å holde trykket oppe og troen på 1:45, men ble veldig glad for å se podens vogn og mannen med kameraet!
Jo, det var en solfylt morgen. Poden i huset sov til nærmere kl 8, så det var en solfylt OG fredfull morgen her på Borgen. Vi spiste en enkel frokost og jeg tok etterhvert turen ned til byen for å møte jentene som skulle ut i sitt aller første gateløp; 3 km i Oslo Maraton. Vi møttes ved Stortinget t-banestasjon, og vandret etterhvert avgårde ned mot Kirkegaten og inn på Festningen. Der ble det litt kaos i rekkene, noen stilte seg i dokø, andre startet letingen etter bagasjeoppbevaringen, mens jeg holdt fortet sammen med Marita og Silje.
Ett lite "vente på de andre bilde" av Ida og Marita.
Så, ble det etterhvert løpings på jentene, og jeg skulle ut i løypa for å ta bilder. Men før jeg kom så langt traff jeg på Julia som skulle ut på 10 km 15 min senere, og da måtte jeg jo selvsagt slå av en prat med henne og knipse litt... og ikke minst ønske lykke til med løpingen!
Deretter traff jeg på Mari som dessverre måtte stå over løpingen i dag pga en dum trekking av en enda dummere visdomstann. Men, hun ble med meg ut i løypa for å heie på jentene. Hyggelig med selskap!
Så, over til actionbildene! Her kommer teten på 3 km:
Og, rett bak, de superspreke treningscampjentene:
Jeg har inntrykk av at jentene er fornøyd med debuten, ikke så skummelt å løpe gateløp som først antatt og formen er langt bedre enn fryktet.
Tror ingen måtte gå underveis, og de plasserte seg alle fint på resultatlisten på plassene mellom 80 og 120 såvidt jeg har kunnet se (totalt ca 350 kvinner i mål på 3 km)
Så er vi vel ferdig med alt det hyggelige og kan gå over til mitt løp; halvmaraton?
Jeg skulle starte kl 13:30, i pulje nummer to. Før start må man selvsagt på do, og det må ca 6.500 andre også. Da passer det fint med 10 (TI!!!) toaletter oppstilt bak startområdet. Det blir jo ikke noe kø av sånt, ikke i det hele tatt. Etter 15-20 min (?) i dokø ble det endelig min tur, og så var det full sprint inn til start. Jeg så 2:00 ballongen og kom meg forbi den, men så var det trangt, veldig trangt. Jeg kunne se 1:50 ballongen langt der fremme, helt uoppnåelig. Jeg kom meg ikke over startstreken før 3 min etter startskuddet. Det er egentlig ikke noe stort problem, men det gikk jo ikke akkurat unna i superfart, sånn ca 8 min på km. Akkurat det man har lyst til å løpe på i konkurranse selvsagt.
Det tok 4-5 km før det begynte å bli litt rom å løpe i, før det hadde jeg løpt sikk-sakk mellom folk som åpenbart stod altfor langt fremme i feltet. Ved 10 km lå jeg for første gang an til sluttiden jeg hadde som mål, da skulle jeg selvsagt vært foran skjema - man taper jo litt fart etter de første 11-12 kilometerne og det kom et par små bakker som også dro tempo ned. All den tiden jeg tapte i begynnelsen... herregud. Jeg hadde glatt gått under 1:45 om det hadde vært mulig å løpe de to første kilometerne. Faen. Jeg sverger aldri mer delta på Oslo Maraton.
Som om ikke det var nok underveis, toppet det seg da vi var i mål. Jeg fulgte skiltingen etter målgang, og den førte meg rett i sperringene. Bagasjeoppbevaringene med klærne mine lå to sperringer unna. Og jeg frøs. Jeg ble sur, skikkelig sur. Jeg sverget flere ganger, aldri mer Oslo Maraton. Måtte gå tilbake til mål, og så på motsatt side - da kom man omsider frem.
Jeg er heldigvis ikke så langsint av meg, så tungsinnet legger seg vel i løpet av uken som kommer;-) Tiden ble irriterende 1:46:19, det er vel ikke så ille tatt i betraktning tempoet de første 4-5 kilometerne. Det er vel heller ikke så galt sett i forhold til 3 treningsøkter per uke. Vil jeg kunne greie 1:40 med 4 økter tro?
Sånn så jeg forresten ut ved ca 14.5 km - da jeg hadde litt trøbbel med å holde trykket oppe og troen på 1:45, men ble veldig glad for å se podens vogn og mannen med kameraet!
Kommentarer
Legg inn en kommentar