Lang langtur fra Stryken

Det startet ikke så bra på lørdag. Automaten til NSB ville ikke selge meg billett for 9:42 avgangen. Først 11:02 ville den gi meg billett, og av en eller annen grunn fikk jeg ikke kjøpe tilleggsbillett selv om jeg har månedskort hos Ruter. Da traff jeg Vemund på stasjonen. Han hadde fått kjøpt billett via NSB-appen, men ingen tilleggsbillett på han heller. Det viste seg at avgangen var innstilt, og vi måtte ta buss for tog. Ved sporet stod det at bussen skulle gå direkte til Harestua, men sjåføren hadde fått med seg at vi hadde bestilt stopp på Stryken. Han skulle uansett stoppe på signal for det var mange som skulle av før Harestua. Vi visste jo det var noen som hadde tenkt å hoppe på Grefsen. De skulle få en egen buss var beskjeden vi fikk.

Selv ikke doen var åpen på Stryken stasjon.

Det tok litt tid før vi hørte noe fra de på Grefsen, men da hadde de ventet en stund. Det kom aldri en buss, men de fikk en taxi etter hvert. Vi andre var allerede fremme ved Stryken. For første gang var det flere nye enn gamle på en langtur. Vi var 21 personer var vi, og 13 nye! Det skyldes nok at Nordmarkstravern også hadde lagt ut at vi skulle løpe. Dessverre var det ikke så mange av de nye som ville vente på Grefsen-gjengen, men jeg håper Eva-Marie snakket varmt om Treningscamp, og at vi ser noen av dere igjen. Da vi bestemte oss for å vente, trodde vi at taxien kjørte direkte til Stryken, men den måtte visst også innom flere stasjoner på veien, så det tok tre kvarter før den kom. Til Tøyen stasjon kom det visst aldri noen taxi, så det var i hvert fall én person som aldri kom seg til Stryken. 

Noen hadde allerede startet da jeg tok dette bildet.

Om vinteren kan man gå langrenn over Stryken

Tre kvarter etter at vi kom til Stryken kunne siste gruppe starte. Da var vi 4 nye og 7 "veteraner" i Treningscamp sammenheng, men i erfaring med løypa var det bare Kari av camperne som hadde løpt løypa tidligere. De "nye" var langt mer erfarne, og den mest erfarne løperen fra OSI hadde deltatt i selve løpet 21 ganger. Vi gikk bort til starten, som ikke går på stasjonen, og satte i gang løpeturen. De første syv kilometerne gikk på grusveier av varierende kvalitet. Feltet begynte tidlig å strekke seg ut, og de fire nye ble en egen gruppe lengst fremme. Etter hvert bestemte noen av oss for å løpe opp i ryggen og holde følge med kjentfolket gjennom stiene. For min del var det kanskje en dårlig idé.

Tidlig spredning i feltet

Eneste gangen jeg var foran denne gjengen

Nordmarkstravern går en del på sti

Etter syv kilometer var det klart for første stiparti. For de som har lest om tidligere langturer på stiparti har vel fått inntrykk at det ikke pleier å gå så fort. Tempoet var mye høyere denne gangen, og det var ikke fordi underlaget var lettere. Tvert i mot vil jeg si dette var mye våtere og tyngre stipartier her. Tempoet gikk riktignok ned fra grusveien, men pulsen gikk opp. OSI løperene var gode guider og kunne fortelle hvor det var skumle partier hvor vi burde ta det forsiktig, og hvor det var lett å ta feil vei. Nordmarkstravern har satt opp skilt med pil i hvert veikryss og der sti krysser vei, men ikke der sti krysser sti. 

Drikkestasjoner er ikke satt ut, men guidene visste hvor de pleier å ligge.

Cirka halvveis tok vi igjen de fire første som startet. De hadde litt ulik fart og var spredt ut over en lengre strekning. Jeg begynte å bli litt preget av tempoet og burde kanskje byttet gruppe der, men jeg fortsatte å kjempe meg videre gjennom de neste stipartiene. Stiene ble klart enda verre på den siste delen, så det er tydelig at halvtraveren ikke er lettere å løpe enn heltraveren. Den er bare kortere.  Avstanden til ryggen foran ble lengre, men de stanset for drikkepauser av og til, så jeg hadde litt kontakt frem til ca 25 km. Da mente beina det fikk være nok og krampet til i muskler jeg ikke visste jeg hadde, og i hvert ikke visste hvordan jeg tøyet ut. Det kan ha vært pga av alt saltet jeg hadde svettet ut. Krampene dempet seg i alle fall når jeg spiste litt salte nøtter. Dessverre var ikke magen klar for så fast føde,så jeg følte meg verre. Men jeg var jeg i et kjent område, og kunne humpe videre til kiosken. Jeg brydde meg ikke om at mål egentlig er nede ved skolen. 28 kilometer holdt for meg på lørdag. Resten av gruppa fortsatte hele veien inn til mål, og brukte 20 minutter mindre på to kilometer lenger tur.  

Ca halvveis tok vi igjen de første som startet

Avstanden begynte å bli større i skogen.

Neste langtur er nå på søndag kl 11. Da holder vi oss på grusveiene. Turen starter på Frognerseteren, fortsetter ned til Tryvann, opp til Skjennungstua og så ned til Ullevålseter og til slutt ender vi på Sognsvann. Det blir ca 17 km. Oppmøte ved bommen v/parkeringen bak Sportsstua kl 11:00.  Ingen langtur på lørdag altså, så da kan du bli med Kari til Holmenkollen, bli med meg til Moss, eller hvis denne turen virket fristende har Nordmarkstravern sin egen gjennomløping på lørdag. De tar samme togavgang som oss, 9:42. Håper de er heldigere med avgangen. 

Denne gjengen tok vi aldri igjen. Foto: Kristian Ruge Bjærke

Hvis du var med på lørdag kan du registrere deltakelsen i dette skjemaet.
Der finner du også lenke til å melde seg inn i klubben. Det er fullt mulig å delta på treningene våre uten å være medlem, men det er gjennom medlemsavgiften (100,- per år) vi klarer å finansiere ting, som f.eks et togstopp på Stryken.