Jeg vet ikke om det er pga av at det er juli og ferietid, eller om det var pga værmeldinga men det var kun Vemund som stod og ventet i Frognerparken i går. Litt forsinket kom også Hildegard, som hadde sitt første møte med Treningscamp. Da var vi alle fall tre stykker. Værmeldinga varslet en ganske våt tur, men klokka ti var det fint vær. Solen tittet frem, og litt blå himmel var synlig. Med andre ord veldig flott løpevær.
Denne gangen fulgte vi grusveien vestover i Frognerparken, og følgte videre de grønne turstiskiltene mot Husebyskogen til vi kom til Mærradalen. De er ikke så lett å følge, da det ikke alltid er åpenbart hvor stien fortsetter etter vegkryss. Men jeg hadde løpt der en gang tidligere, så vi fant frem. Turen opp til Bogstad gikk på grusveien gjennom Mærradalen. Mellom Frognerparken og Bogstad Camping er det faktisk ikke lenger enn 7 km, men når vi løper nedover igjen langs Lysakerelven blir turen nesten 20 km. Hvis vi skulle løpt rundt Bogstadvannet hadde vi fått fem kilometer til, men det var det ikke stemning for.
Været var fremdeles fint, men det hadde regnet dagen før, og de som var med forrige gang husker kanskje at det var svært gjørmete langs elva. Men jeg hadde fått tips fra Bård om at hvis vi hadde løpt på venstresida nedover hadde vi sluppet unna all den gjørmen. Så det prøvde vi denne gangen. Der hadde Vemund sprunget tidligere, så da overtok han tok føringa. Det var dog en stund siden sist, så han kjente seg ikke helt igjen. Muligens finnes det en bredere grusvei langs elva et sted, men det var i alle fall ikke noe gjørme der vi sprang. Det var derimot like kupert, så det føltes som vi sprang mere oppover enn nedover denne gangen også.
Til slutt kom vi ut på asfalten igjen ved Lysaker, og så fulgte vi Forneburuten langs Sollerudstranda tilbake. Der kunne vi se at noe grått og tungt var på vei innover fjorden. Og før vi var kommet til Skøyen kunne vi konstatere at værmelderne fikk helt rett til slutt. Det ble en våt tur, men det var i alle fall varmt.
Dersom du var med i går, her er lenken til egenregistrering av treninga
Denne gangen fulgte vi grusveien vestover i Frognerparken, og følgte videre de grønne turstiskiltene mot Husebyskogen til vi kom til Mærradalen. De er ikke så lett å følge, da det ikke alltid er åpenbart hvor stien fortsetter etter vegkryss. Men jeg hadde løpt der en gang tidligere, så vi fant frem. Turen opp til Bogstad gikk på grusveien gjennom Mærradalen. Mellom Frognerparken og Bogstad Camping er det faktisk ikke lenger enn 7 km, men når vi løper nedover igjen langs Lysakerelven blir turen nesten 20 km. Hvis vi skulle løpt rundt Bogstadvannet hadde vi fått fem kilometer til, men det var det ikke stemning for.
Været var fremdeles fint, men det hadde regnet dagen før, og de som var med forrige gang husker kanskje at det var svært gjørmete langs elva. Men jeg hadde fått tips fra Bård om at hvis vi hadde løpt på venstresida nedover hadde vi sluppet unna all den gjørmen. Så det prøvde vi denne gangen. Der hadde Vemund sprunget tidligere, så da overtok han tok føringa. Det var dog en stund siden sist, så han kjente seg ikke helt igjen. Muligens finnes det en bredere grusvei langs elva et sted, men det var i alle fall ikke noe gjørme der vi sprang. Det var derimot like kupert, så det føltes som vi sprang mere oppover enn nedover denne gangen også.
Til slutt kom vi ut på asfalten igjen ved Lysaker, og så fulgte vi Forneburuten langs Sollerudstranda tilbake. Der kunne vi se at noe grått og tungt var på vei innover fjorden. Og før vi var kommet til Skøyen kunne vi konstatere at værmelderne fikk helt rett til slutt. Det ble en våt tur, men det var i alle fall varmt.
Dersom du var med i går, her er lenken til egenregistrering av treninga
Kommentarer
Legg inn en kommentar