Veien til Edinburgh

Nå begynner det for alvor å nærme seg maraton også for meg. Line er ferdig med sin i Paris, Marianne løp i Barcelona noen uker tidligere andre skal løpe i Holmestrand i morgen. Og nå kryr det av gode muligheter for å løpe de 42,2 kilometerne både her hjemme og ute. 

Jeg har vært helt utrolig displinert siden jul; 5-6 mil løping hver uke. (Bortsett fra vinterferien da, men ski teller jo litt det og!) Langturene har vært stabilt på 20-22 km i januar og februar, planen var å øke på litt i mars og ligge rundt 24-25 km - men pga bitende kald mars valgte jeg å holde meg til ca 2 timer løping ute. Og ble belønnet med bare små frostskader her og der, ingen amputering nødvendig! 



For to uker siden begynte det imidlertid å ligne på vår, og jeg løp da den første "lange" på ca 25 km. For en uke siden var det jo Fredrikstad halvmaraton, og det passet i grunnen bra med en "kortere" tur da, før jeg dro til med 25+ denne helgen. Tiden tilgjengelig for langtur var litt snau i dag, men det ble likevel 27 km på beina mine i dag med fint tempo rundt 6 blank. Og det kjennes, men samtidig er jeg ikke skremt heller. 

Dagens langtur med Hege (endo har lagt til en drøy kilometer for mye i starten)

Det virker som oppladningstaktikken så langt har fungert godt; jeg har fått bygd meg opp en solid base med langturer på 20 km - og økningen opp nå til 25 og 27 koster ikke mer enn jeg tåler. Søndag om en uke blir det noen og tretti, og jeg gleder meg faktisk! Jeg kommer til å legge ut klokkeslett og startsted, hvis flere vil slå følge på hele eller deler av turen. I fint tempo, med godt selskap og vårlig vær ute er det bare fint å løpe i tre timer. Sånn var det definitivt ikke for meg første gangen jeg trente meg opp til maratondistansen -  bare så det er sagt:-) 

Jeg gleder meg i alle fall til Edinburgh Marathon 2013 - enn så lenge. Usikkerhet, tvil og alt mulig ondter kommer tidsok!

Kommentarer

  1. Superwoman. Jeg suger til meg tipset om en solid base på utallige 20km turer. Får øver på det selv igjennom sommeren. For deg går nok dette som en lek, litt avhengig av tidsmål selvfølgelig.
    Hva er planen. 3t?

    SvarSlett
  2. Maraton går neppe som en lek, det er i så fall en lang og hard lek! 3 timer er neppe nok, men at det første tallet er tre er helt klart målet:-)

    SvarSlett
  3. Veldig bra jobba! Kanskje ikke lett som en lek, men du er utrolig godt forberedt i hvert fall!

    SvarSlett
    Svar
    1. Syns det er utrolig kjipt at du ikke før løpt Astrid -men du gjør helt klart det rette når beina skriker. For oss som skal løpe er det jo flott at vi får litt support underveis da:-) Så blir det litt som en lek forbi crewet i alle fall!!

      Slett

Legg inn en kommentar