Det virket som jeg skulle ha fjerde økt på rad med bare to stykker. På Bakkekroa var det bare Nina som stod og ventet. Men i løpet av oppvarmingen ble vi tatt igjen av Thomas og Ole-Martin, og ved Gressbanen møtte vi Roald og Trygve også. Dermed ble vi seks stykker. Ingen følte behov for å prøve noe annet enn fem minuttere, så da ble det det.
Roald la seg først i gruppen, men han prøvde å vifte folk foran seg. Han skulle bare ta en rolig økt i dag. Ingen andre følte seg kallet til å dra, så jeg løp frem. Roald ble liggende ved siden meg og prate. Da gikk det vel for rolig tenkte jeg, så jeg økte farten litt, men Roald holdt seg på siden hele veien.
Andre intervall sprang Roald av sted. Jeg klarte etter hvert å ta han igjen. Tredje intervall prøvde jeg igjen å ta føringen, men Roald kom opp på siden igjen, og sprang forbi. Ole-Martin kom også opp på siden. Da var vi på Holmenkollen.
Fjerde intervall prøvde jeg å øke farten litt til. Det kom ingen opp på siden. Men da jeg snudde meg for pausen var Roald rett bak meg. "Nå tror jeg du dro på litt", sa Roald med et smil. Jeg gjorde kanskje det for det var langt tilbake til resten.
Femte intervall kom Roald opp på siden igjen. Jeg så på klokka at jeg kom til å bare så vidt klare å komme opp bakken ved Frognerseteren. Det vil si at jeg ville måtte løpe den to ganger. Det var en litt demotiverende tanke. Roald fløy forbi og opp bakken. Men jeg tok feil. Alle klarte å gå opp den før vi startet på neste intervall. Da var det min tur til å dra igjen. Kom helt til der gangveien starter før intervallet var ferdig. Roald var rett bak selvfølgelig.
Siste intervall, det syvende, var da bare en kort sprint opp gangveien, over bilveien, og opp den siste lille bakken til bommen. Gangveien hadde hard is. Hørte Roald klage på at han trengte nye pigger. Mine fikk ikke så mye bedre tak. Men jeg så de som løp på veien forsvant bak meg. Juhu, skulle jeg klare å komme først til bommen denne gangen? Krysset veien og hørte at det var noen bak meg. Akselererte alt jeg kunne opp den siste lille bakken, men jeg hørte de lange skrittene til Roald. Han kom opp på siden, og fløy forbi til bommen. Så sukket han oppgitt. "Sa jo at jeg skulle ta det med ro, men jeg blir så ivrig." Så det var ikke en rolig økt for noen av oss denne gangen heller.
Dersom du var med på mandag, her er lenken til egenregistrering av treninga
Roald la seg først i gruppen, men han prøvde å vifte folk foran seg. Han skulle bare ta en rolig økt i dag. Ingen andre følte seg kallet til å dra, så jeg løp frem. Roald ble liggende ved siden meg og prate. Da gikk det vel for rolig tenkte jeg, så jeg økte farten litt, men Roald holdt seg på siden hele veien.
Andre intervall sprang Roald av sted. Jeg klarte etter hvert å ta han igjen. Tredje intervall prøvde jeg igjen å ta føringen, men Roald kom opp på siden igjen, og sprang forbi. Ole-Martin kom også opp på siden. Da var vi på Holmenkollen.
Fjerde intervall prøvde jeg å øke farten litt til. Det kom ingen opp på siden. Men da jeg snudde meg for pausen var Roald rett bak meg. "Nå tror jeg du dro på litt", sa Roald med et smil. Jeg gjorde kanskje det for det var langt tilbake til resten.
Femte intervall kom Roald opp på siden igjen. Jeg så på klokka at jeg kom til å bare så vidt klare å komme opp bakken ved Frognerseteren. Det vil si at jeg ville måtte løpe den to ganger. Det var en litt demotiverende tanke. Roald fløy forbi og opp bakken. Men jeg tok feil. Alle klarte å gå opp den før vi startet på neste intervall. Da var det min tur til å dra igjen. Kom helt til der gangveien starter før intervallet var ferdig. Roald var rett bak selvfølgelig.
Siste intervall, det syvende, var da bare en kort sprint opp gangveien, over bilveien, og opp den siste lille bakken til bommen. Gangveien hadde hard is. Hørte Roald klage på at han trengte nye pigger. Mine fikk ikke så mye bedre tak. Men jeg så de som løp på veien forsvant bak meg. Juhu, skulle jeg klare å komme først til bommen denne gangen? Krysset veien og hørte at det var noen bak meg. Akselererte alt jeg kunne opp den siste lille bakken, men jeg hørte de lange skrittene til Roald. Han kom opp på siden, og fløy forbi til bommen. Så sukket han oppgitt. "Sa jo at jeg skulle ta det med ro, men jeg blir så ivrig." Så det var ikke en rolig økt for noen av oss denne gangen heller.
Dersom du var med på mandag, her er lenken til egenregistrering av treninga
 |
| Nina, Ole-Martin, meg, Trygve og Thomas |
 |
| Thomas, Trygve, Roald, Ole-Martin og Nina |
 |
| Over tåka |
 |
| I høyde med tåka |
Kommentarer
Legg inn en kommentar