Den tøffeste plassen er bakerst.

Jeg ble litt bekymret forrige gang, da alle skulle på ferie. Ville vi klare å holde det i gang gjennom juli? Men jammen kom det ikke like mange i går. Hele tre stykker debuterte på mandagsbakkene i går. Emir hadde dratt meg seg to kamerater. Dessverre hadde han oversolgt det litt med at det skulle være tre minutters drag, men vi kan ikke kjøre det hver gang. 

Bakkeintervallene er nok tunge for alle, men det er tyngst å ligge bakerst. Når du ligger foran kan du gå nedover igjen i pausene og få ned pulsen. Bakerste må alltid gå oppover. Når du ligger foran får du en liten boost av høre de bak puste tyngre enn deg. Når du ligger bakerst å ser de andre gli i fra tilsynelatende veldig lett føles det bare enda tyngre. Det hender det er meg som ligger der bakerst, så jeg kjenner følelsen. 

Det var ikke meg på mandag. Det var en av debutantene som ble liggende litt lenger bak, men han kjempet seg oppover. Han beklaget at han ødela økten min, men det gjorde han jo ikke. Jeg fikk jo bare en løpe litt lengre enn vanlig. Det vil sin min økt ble bedre. Dessverre ga kameraten seg halvveis og da hoppet han av også. Men det er lov, og det er mange som har startet der og tatt en etappe til neste gang.

Jeg klarte å få kontakt med de andre igjen før siste intervall. Det var fristende å dele siste strekningen opp i to, men når vi er forbi Frognerseteren og kjører fem minutters intervaller, så blir det bare ett. Det ble ikke så mye over seks minutter.

Ida, meg, Ole Audun og Emir og Jørgen 

Dersom du var med på mandag, her er lenken til egenregistrering av treninga.