Bakkeintervaller og andre skumle ting

Det var en mandag denne uken også. Hele 10 personer møtte opp. Emir var ikke kledd for trening, men det skulle ikke hindre han. Det er visst helt normalt på vestlandet å bare ta seg av alt og løpe av sted. Jeg var ikke helt sikker på om det var like normalt på vestkanten av Oslo, så han beholdt shortsen. Han løp hele veien barbeint, og klarte likevel å være i front hele veien. Kathrine hadde sin debut på mandagsbakkene i går, og timingen på den debuten var heldig.  Det var flere som ønsket tre minutters intervaller, og ingen som protesterte for mye, så da ble det det. Vi hadde et og halvt minutt pause i mellom dragene. 
 

Alle klare for start.
Litt uti fjerde intervall, kom jeg rundt en sving, og så to biler med nødblink på, en sykkel som lå veltet, en del mennesker som stod og så på en person på bakken. Når de så oss ropte en av dem om det var noen som kunne førstehjelp. "Ja" hørte jeg bak meg, og så føk Kathrine forbi og tok kontroll på situasjonen.  

Forbi Holmenkollen og alle er så slitne de ikke vet hvor vi skal.
Etter en syv, åtte minutters tid satt person oppe og kommuniserte med ambulansepersonellet som hadde ankommet, og vi fikk lov til å løpe videre. Da var det bare å starte klokka og beina igjen. Heldigvis gikk det ikke så lenge igjen av det intervallet, så vi fikk en litt myk oppstart. Så var det slutt på snillheten. De 1,5 minuttene føltes kortere og kortere på vei oppover. Men opp kom vi alle sammen denne gangen også. 


Ivan, Kathrine, Maria, Kristine, Johanne, John, Claus, Emir og Inga. Karin er bak kamera på alle bildene.

Ivan har et mål om å slå meg til bommen. Han klarte det ikke denne gangen, men han gledet seg allerede til neste gang. Det gjør jeg også. Klart vi løper 16. mai. Litt usikker på om vi får løpe helt til bommen, eller om det står vakter der da. Det blir i alle fall helt sikkert en annen russ på toppen. Kanskje de heier. Men før det er det onsdag,  og da kommer du til Frognerparken, ikke sant?

Kommentarer