Nei, jeg har ikke meldt meg på noe ultraløp. Det er heller ikke lengre mellom Halden og Fredrikstad enn at du må ta noen omveier for å få et helmaraton. Men jeg skal bare løpe fem kilometer to dager på rad. Først i Halden, så i Fredrikstad. Jeg løp begge i fjor men da var det noen uker i mellom.
 |
| Halden Byløp går heldigvis ikke opp til festningen |
|
|
| Men det går oppover likevel. |
Halden er som Holmestrand ikke helt flat. Men siden jeg har bodd i byen i 7 år kom ikke det som noen overraskelse på meg. Men jeg syntes løypa var hard, og hadde kanskje ikke stilt opp igjen om det ikke hadde vært det eneste stedet jeg har vunnet klassen min. Regnet egentlig ikke med å oppleve det flere ganger, men verdt et forsøk. Tiden min i fjor var ca 21 minutter.
På startstreken prater jeg med Pål-Helge fra Nothern Runners, som sier han kjenner en del campere. Jeg kjenner igjen han fra i fjor. Han var en av de som passerte meg i fjor og var umulig å følge. så jeg bestemmer meg for å holde meg bak.
Pang, da er vi i gang. Starter i en nedoverbakke så det er bare å la beina fly. Så må vi opp over en bro. Den tar ikke pusten fra meg. Bra da har jeg ikke åpnet for hardt, som jeg gjorde i fjor. Løper rundt torget og tilbake mot broen. Holder ryggen fremdeles. Opp over broen igjen. Nedover til lyskrysset. Så oppover igjen. Her begynner feltet å sprekke opp. Ifjor var jeg nesten helt tom her, men ikke i år. Løper forbi Nothern Runners. Det kommer jeg kanskje til angre.
Opp, opp. Forbi målområdet og publikum. Mye lyd. Oppover Os Allé. Hører at det er folk bak meg. Ser folk foran meg også, men der er det større avstand. Endelig går det litt nedover igjen. Jeg drar på. Mye bedre enn ifjor, her ble jeg passert på hver runde. Vender innover Damhaugen. Her kommer det noen opp på siden. Ikke blå Northern Runners drakt. Hvem er det? Samme det. Jeg vil ikke bli forbiløpt. Setter opp farten. Han legger seg bak igjen.
Oppover igjen gjennom gravlunden. Der er en som slipper teten. Tar han raskt igjen og løper forbi. Plutselig hører jeg han får noen oppmuntrende ord på nordnorsk. Ok, han er bak meg fremdeles. Nedover mot riksveien, så opp gangbroen. Har pust fremdeles. Forbi Marco Polo og ned Busterudgata igjen. Teten er laaangt foran. Men der er det en til som slipper taket. Løper forbi busskøen, målområdet og ut på runde to.
Oppover Os Allé føles lett siden jeg nærmer meg han foran meter for meter. Passerer han i det vi snur nedover igjen. Han får også oppmuntringer på nordnorsk. Men kanskje litt lenger bak? Bare å løpe på. Dessverre ikke flere rygger å se mot Damhaugen. Ser en i det jeg snur oppover gravlunden. Der løper han forbi noen andre. De må være tatt igjen med en runde. Ok de ryggene kan jeg ta igjen. Løper forbi de før gangbroen. Sprekker ikke opp over den. Nå må jeg holde helt inn. Spurter nedover Busterudgata. Tar igjen flere som er på første runden. Men hvor er mållinjen? I fjor var det rett frem, men i år kjører bussene der. Mannen med flagget roper til meg om jeg skal til mål. "Ja!" "Rett frem og inn til høyre" Jeg prøver å holde farten mens jeg speider etter en åpning. Der inn til venstre, og så til høyre. Legger meg ned og prøver å få igjen pusten.
 |
| Ved mållinjen Foto: Magnus Mathisen |
Jeg var storfornøyd med 20:36 og sier til speaker at det er nesten et minutt bedre enn i fjor, men senere på kvelden finner jeg ut at jeg var faktisk raskere i fjor. Da løp jeg på 20:24. Men jeg følte meg mye sterkere i år. Tror fremdeles at jeg skal klare å komme under 20 i Fredrikstad, men om jeg klarer det finner vi ut av i morgen.
 |
| Etter mållinjen Foto: Magnus Mathisen |
Kommentarer
Legg inn en kommentar