I går var det jammen meg mandag igjen, dere. Jeg fikk ikke vært med selv, men denne gjengen stilte til intervaller i regnet:
Og fantastiske Knut stilte nok en gang med champagnebrus på toppen. Han har begynt å kalle det eau de Tryvann, og jeg kan ikke tenke meg en bedre belønning for å løpe de sinnssyke intervallene på ukas første (og verste) dag.
Hvis du lurer på hva mandagsbakker er for noe, kan jeg gi en kort forklaring her:
Vi treffes ved Bakkekroa på Smestad klokka 20. Rolig jogg fra Smestad til Gressbanen og deretter en liten drikkepause. Så begynner moroa: Vi løper intervaller på fem minutter, helt opp til Tryvannstårnet. Vi rekker seks intervaller før vi når toppen. Pausene er på to minutter. Og den siste intervallen blir ofte litt lenger enn fem minutter, men da skal vi liksom til toppen uansett.
Etterpå kan man enten løpe ned igjen til Smestad, eller man kan hoppe på banen og komme seg hjem på den måten. Hvis man løper både opp og ned, får man omtrent 15 kilometer.
Dette er en tøff økt, men den er supereffektiv og sosial. Det er bare å slenge seg med! Men husk drikke - det er en lang tur.
 |
| Karin, Fredrik, Claus, Anne, Thomas P, Espen og Trygve. |
 | |
| Eau de Tryvann! |
Vi treffes ved Bakkekroa på Smestad klokka 20. Rolig jogg fra Smestad til Gressbanen og deretter en liten drikkepause. Så begynner moroa: Vi løper intervaller på fem minutter, helt opp til Tryvannstårnet. Vi rekker seks intervaller før vi når toppen. Pausene er på to minutter. Og den siste intervallen blir ofte litt lenger enn fem minutter, men da skal vi liksom til toppen uansett.
Etterpå kan man enten løpe ned igjen til Smestad, eller man kan hoppe på banen og komme seg hjem på den måten. Hvis man løper både opp og ned, får man omtrent 15 kilometer.
Dette er en tøff økt, men den er supereffektiv og sosial. Det er bare å slenge seg med! Men husk drikke - det er en lang tur.
Kommentarer
Legg inn en kommentar