Mandagseventyr

Ny ukestart med intervaller opp til Tryvannstårnet. Hele fire nye stilte til start ved Bakkekroa på Smestad i kveld, det er jammen ikke dårlig. Virket ikke som alle var helt klar over hva de hadde blitt med på heller, men det er jo bare ekstra tøft. Det verste som kan skje er at du må snu og løpe ned igjen eller ta banen hvis det blir for ille. Så vi tar gjerne imot flere av dere spontanløpere! 

Flott tur opp til tårnet i dag, selv om beina mine fremdeles var litt prega av Nordmarka halvmaraton på lørdag. Da vi akkurat hadde startet på siste etappe, kom Nina løpende nedover, og Anne hadde heldigvis krefter til å rope til henne at hun måtte snu og bli med oss opp igjen. Nina er sporty og snudde på hælen for å ta bakkene på nytt. Og hun gruste både Anne og meg i oppløpet.

Bildebevis til le blog fra le bom: 
Dere slipper ikke unna. Alltid bilde på toppen!
På vei ned delte vi oss, flere ganger. Først delte vi oss i to; en gruppe som løp veien ned igjen, og en gruppe som løp i skogen. Underveis i skogen ble det også tatt noen nye veier, og til slutt endte Christian, Vemund og jeg opp på oppdagelsesferd på Slemdal og omegn. Jeg vil ikke si at vi løp oss vill, for vi var tross alt i boligfelt og langs motorvei store deler av oppdagelsesferden, men vi gikk bokstavelig talt på veggen et par ganger («å, her kan vi visst ikke løpe likevel»). Enden på visa ble at de trauste østlendingene Vemund og jeg måtte sette vår lit til den selvsikre bergenseren Christian som ganske riktig klarte å lose oss til Smestad til slutt. Det ble en litt lengre tur enn vanlig, og naturlig nok sto ingen og ventet da vi aller pliktskyldigst småtrippet bort til Bakkekroa for å klokke inn at vi avsluttet der vi startet. Vi kan vel strengt tatt ikke klandre noen for det!
Back to start. Eller mål, som det også kan kalles.
Uansett, takk for turen til alle! Håper dere fant frem til dusj, sofa og seng uten for mange omveier. 

Ses i parken på onsdag!


    

Kommentarer