Det viktigste først: I formløpet 2013 ble varmt - og du kan lese mer om det både her av Lise og her av Astrid.
Mine forventninger til egen løpstid var beskjeden, all den tid beina fortsatt var tunge etter maraton. Hva passer vel da bedre enn å kjøre helt useriøs løpsbekledning?
Selv om svetten silte lenge før start inni denne tettsittende og ikke-pustende greia, var det ingenting å si på humøret. Løping er gøy - og jeg syns det er fint å vise at man kan delta i løp uten å være og se seriøs ut. Jeg håper faktisk å starte en ny og morsom trend her hjemme - for jeg syns det er altfor mye seriøst. Foreløpig har jeg få tilhengere - men bare vent!
Hvorfor skal man ikle seg slike latterlige kostymer?
Fordi du får masse ekstra heiing - og det er man virkelig ikke bortskjemt med på løp i Norge.
Som tilleggsbonus kan du slå av selvvalgt mange sekunder eller minutter på tiden, fordi drakten ikke puster, er dårlig å løpe med etc. Helt genialt for å bortforklare underliggende dårlig form!
Må ha: startnummermagneter fra Løpeskjørt - ikke alle kostymer tåler den nådeløse sikkerhetsnåla.(Og hvis du fikk lyst på en supergirldrakt nå - så har jeg en ekstra i skapet...)
Selve løpet var kjempegøy - selv med tunge maratonbein og ikke-pustende drakt i stekende sol! Det gir en utrolig boost å løpe forbi andre mens den røde kappen flagrer bak meg, med glade barn som peker og roper. Løypa var utrolig fin, lett kupert og mye grønt gjennom den engelske park og Frognerparken. Det ble to ganske tunge bakker i parken, uten skygge - men så kom nedoverbakken og alt det vonde var glemt. Fem kilometer er befriende kort etter maraton.
Oppløpet kunne med stor fordel vært spart for den siste krappe svingen - løypa var for kort uansett, så femti meter mindre hadde liksom ikke gjort noe fra eller til. Starten kunne også gått på et litt mer gunstig tidspunkt, ikke når den store horden av ti kilometerløpere hadde startet på sin andre runde. Det ble mange forbiløpinger som sannsynligvis ikke var gøy fordi som ble forbiløpt heller - men det jeg syns er kjipest er at jeg ikke får oversikt over hvordan jeg ligger i forhold til de som løper samme distanse.
Nå nyter jeg at beina er bedre og lettere, jern og blodprosent er på vei opp og løpeturen kan gjøres unna med lette sko, kortbukse og kortermet. Løpelykke! Det er DETTE jeg drømte om i hele vinter! Elsker å løpe:-)
Mine forventninger til egen løpstid var beskjeden, all den tid beina fortsatt var tunge etter maraton. Hva passer vel da bedre enn å kjøre helt useriøs løpsbekledning?
 |
| Jeg kan fly! Foto: Hege H Bang |
 |
| Jeg tar spurtpremien!! Foto: Hege H Bang |
Hvorfor skal man ikle seg slike latterlige kostymer?
Fordi du får masse ekstra heiing - og det er man virkelig ikke bortskjemt med på løp i Norge.
Som tilleggsbonus kan du slå av selvvalgt mange sekunder eller minutter på tiden, fordi drakten ikke puster, er dårlig å løpe med etc. Helt genialt for å bortforklare underliggende dårlig form!
Må ha: startnummermagneter fra Løpeskjørt - ikke alle kostymer tåler den nådeløse sikkerhetsnåla.(Og hvis du fikk lyst på en supergirldrakt nå - så har jeg en ekstra i skapet...)
Selve løpet var kjempegøy - selv med tunge maratonbein og ikke-pustende drakt i stekende sol! Det gir en utrolig boost å løpe forbi andre mens den røde kappen flagrer bak meg, med glade barn som peker og roper. Løypa var utrolig fin, lett kupert og mye grønt gjennom den engelske park og Frognerparken. Det ble to ganske tunge bakker i parken, uten skygge - men så kom nedoverbakken og alt det vonde var glemt. Fem kilometer er befriende kort etter maraton.
Oppløpet kunne med stor fordel vært spart for den siste krappe svingen - løypa var for kort uansett, så femti meter mindre hadde liksom ikke gjort noe fra eller til. Starten kunne også gått på et litt mer gunstig tidspunkt, ikke når den store horden av ti kilometerløpere hadde startet på sin andre runde. Det ble mange forbiløpinger som sannsynligvis ikke var gøy fordi som ble forbiløpt heller - men det jeg syns er kjipest er at jeg ikke får oversikt over hvordan jeg ligger i forhold til de som løper samme distanse.
Nå nyter jeg at beina er bedre og lettere, jern og blodprosent er på vei opp og løpeturen kan gjøres unna med lette sko, kortbukse og kortermet. Løpelykke! Det er DETTE jeg drømte om i hele vinter! Elsker å løpe:-)
 |
| Neste løp skal jeg være seriøs igjen, tror jeg. Foto: Hege H Bang |
Kommentarer
Legg inn en kommentar