Det er jo tross alt mandag

Jeg er ingen fan av mandager. Den eneste dagen som muligens er verre, er søndager (dagen før mandag, uff). Men, siden det likevel er fire dager til helg, styrete på jobben og fremdeles lenge til ferie, ser jeg ingen grunn til ikke å toppe ukestarten med en bakkeintervalltur. 

I kveld var vi seks stykker som sakte men sikkert klatret oppover mot Tryvannstårnet. Vi starter ved Bakkekroa på Smestad og løper til Gressbanen. Så er det intervaller på fem minutter og pause på to. Vi får seks økter, den siste delen er ofte litt lenger. På toppen må alle dunke i bommen, hvis ikke teller ikke turen. Og så er man jo bare halvveis når man har nådd tårnet. Endelig mandag, sier jeg bare. 

Kveldens bakkeslitere: Fredrik, Marius (var ny i parken sist onsdag, det er helt rått å stille på Tryvannstur så tidlig i TC-karrieren), Kåre, Ivan, Siri og jeg. Og Christopher holdt oss med selskap deler av turen (og på toppen), riktignok på sykkel. Det kan dessuten forklare at vi er alle seks løpere på bildet. 

Ses på onsdag, eller? Jeg var syk forrige gang, og er skikkelig gira på intervaller i parken igjen!